Ro ved matbordet.

Jeg vil gjerne ha fred og ro ved matbordet når jeg spiser og ønsker ikke en hund som sniker og maser. Dvs. at Birk aldri må få noe mat ved bordet når vi spiser og han må vite hvor han skal oppholde seg under måltidene som vi inntar.

Nå har han vært endel i valpegrinda når Martine og fam. spiser, for han har jo ikke lært hvordan han skal oppføre seg og hvor plassen hans skal være. Mathias på snart 1 år, synes også at det er veldig morsomt å «miste» mat ned på gulvet og Birk har derfor blitt belønnet for å sitte ved bordet og snike og vente på maten som dukker opp. Nå er Birk blitt større og det er på tide å begynne å trene litt i denne situasjonen.

MÅL:

Birk skal kunne legge seg for seg selv, enten i senga si/teppet sitt eller et annet sted borte fra bordet når vi spiser. Det kan enten skje frivillig, fordi «kommandoen» hans er at vi sitter og spiser, eller at han ser senga si/teppet sitt noen meter borte fra oss, eller ved at vi kommanderer han til å legge seg på ønsket plass.

HVA MÅ BIRK KUNNE FOR AT VI SKAL KOMME I MÅL:

  • Dekk
  • Dekk + bli i tid
  • Dekk + bli på avstand
  • Legge seg i senga si/teppet sitt
  • FRI-SIGNAL: jeg kan ikke få sagt hvor viktig det er at hundene lærer seg et fri-signal. Birk skal lære å ligge/holde posisjonen til han får annen beskjed. Han får ikke lov til å sprette opp når det passer for han. Det er vi som bestemmer når han får lov til å gå ut av posisjon. Dette er en flott kommando som gir oss kontroll over Birk. Det blir også lett for han å holde seg i ro og å slappe av, for han lærer seg å vente på fri-signalet sitt. Vi bruker «værsågod», og ordet blir brukt før mat, ut av utgangsdøra, ut av bilburet osv.

Disse punktene må øves inn hver for seg. Da kommer vi fortere i mål og det blir lettere for Birk å skjønne hva han skal gjøre.

Jeg skal ikke gå inn på treningen av hvert enkelt punkt her. Bare tenkt på at «dekk + bli i tid» skal trenes inn med så korte intervall at hunden klarer å lykkes. Gjør hunden feil i to repetisjoner etter hverandre (dvs. reiser seg opp), går det for lang tid mellom hver belønning og du må korte inn tida som hunden må ligge. Klikk/si belønningsordet, og belønn hunden i posisjon. Deretter kommer fri-signalet ditt.

Kommer goddisen snart, eller?

Både klikk/belønningsord og belønningen skal komme når hunden er i posisjon. Da får vi en slags dobbelt-forsterkning av riktig atferd. Hvis hunden reiser seg opp etter klikket/b.o., «drar» du hunden ned igjen med belønningen og belønner der nede. Husk fri-signalet ditt etterpå.

Det samme gjelder for «dekk + bli på avstand». Len deg bare litt tilbake de første gangene du trener på dette, før du klikker/sier belønningsordet og belønner hunden mens den ligger. Deretter sier du fri-signalet ditt. Øk avstanden litt etter litt, men gå alltid tilbake og belønn i posisjon.

Når du skal trene ved matbordet, er det viktig at hunden har lært seg å dekke + bli i tid og på avstand. Da kan du starte med å legge teppet/senga til hunden like ved deg og belønne med jevne mellomrom under måltidet. Greier ikke hunden å ligge lenge, må du trene mere dekk i tid. Flytt senga/teppet en halv meter fra deg neste gang dere spiser og belønn noen ganger under måltidet. Ikke bli sinna eller rop ut «nei» hvis hunden ikke greier det. Da har dere ikke trent nok, og du må faktisk trene enda mere. Hvis det er vanskelig noen ganger å få trent, er det bedre at du setter hunden enten i ei valpegrind eller kanskje sperrer fysisk av slik at hunden ikke får mulighet til å mase.

Dette er Birk sin andre trening på frivillig å gå opp i senga si. Jeg belønner både i senga og utenfor senga. Utenfor senga, fordi han jo må være i den posisjonen før han kan ta en ny repetisjon. Jeg belønner oppe i senga, fordi det er det som er riktig atferd (det vi trener på). Jeg setter ikke på kommando før Birk er i senga. På den måten får vi rett kommando på riktig atferd.

Går treningen bra, gjør du det vanskeligere for hunden. Da tenker jeg på at 4 av 5 repetisjoner er vellykka. Hvis hunden ikke lykkes, gjør du det for vanskelig for hunden. Gå litt tilbake i treningen og jobb litt på det punktet, før du øker kriteriet igjen. Vi vil ikke ha frustrerte hunder som mister motivasjon og treningsglede. Det kan vi lett få når vi ikke får noe å belønne, og hunden mislykkes gang på gang. Da kan vi også bli litt irriterte og så er vi inne i en ond sirkel. Det vil vi jo ikke, for hundetrening skal være morsomt og givende. Både for hund og eier.

Tenk også på at innlæringen tar tid og ikke bli altfor utålmodig og gå for fort frem. Resultatene kommer etterhvert. Skriv gjerne en treningsdagbok, slik at du virkelig ser at dere gjør fremskritt, litt etter litt.

Passeringstrening.

Når det dukker opp atferder hos hunden som vi ikke liker så godt, er det viktig å starte treningen så fort som mulig. Målet er å fjerne den negative atferden og å hjelpe hunden /lære hunden hvordan den skal oppføre seg i situasjonen. Jeg jobber med belønning og lek og trener inn en alternativ atferd. Denne atferden blir da uforenelig med den negative atferden, den som jeg ikke vil at hunden min skal utføre.

Birk er hos Martine m. familie nå og jeg fikk en tlf. fra henne her om kvelden: «mamma, Birk har begynt å bjeffe når vi møter andre hunder og folk på tur. Hva skal jeg gjøre med det? Han vil ikke ta frolic som belønning lenger, heller»

Birk er nå blitt 5,5 mnd. gammel, en fin og god gutt.

En belønning skal ha stor verdi for en hund. Dvs. at hunden skal like belønningen som den får så godt, at den er villig til å jobbe for den. Når frolic ikke er bra nok, må vi finne en mye bedre belønning. Jo vanskeligere trening, jo bedre godbiter. Martine fikk beskjed om å ta med seg kyllingbiter, pølsebiter, ost eller noe annet som Birk liker, neste gang de skulle ut på tur. I tillegg fortalte jeg henne at hun kunne ta med seg ei leike ut og leike med Birk når han møtte triggerne som han bjeffet på. Jeg legger alltid ned mye jobb i å få en hund til å bli glad i leik, for det har jeg så mye igjen for i treningen seinere.

Målet er at Birk skal få en skikkelig godfølelse i kroppen når han ser triggerne og at det skal skje noe veldig fint sammen med Martine. Han skal snu fokuset bort fra det som trigger han, mot Martine. De to skal gjøre noe morsomt sammen, eller så kommer det mange godbiter. Ikke bare en altså, men mange og i raskt tempo. Belønner vi sjelden, vil hunden miste fokuset på oss og se tilbake på det som trigger den. Dette er i starten av treningen. Seinere, når treningen gir resultat, belønner vi sjeldnere og vi kan tilslutt bare rose hunden. Men, skal atferden opprettholdes over tid, må vi inn og belønne riktig atferd innimellom. Jeg har alltid med meg belønning på tur, for det er så mye fint som hundene gjør som jeg ønsker å belønne. F.eks. at de tar kontakt med meg, at de kommer når jeg roper, at de går fint og stille forbi mange skoleunger og annet.

Jeg trener ikke med negative metoder når jeg trener på passering. Jeg tramper ikke i bakken, drar/rykker ikke i båndet, legger han ikke i bakken osv. Hvilke følelse tror dere dukker opp i Birk sin vesle kropp den tiende gangen han ser en trigger, og jeg har brukt disse negative metodene hver gang? Gir det Birk en godfølelse i kroppen eller tenker han at det kommer til å skje noe ubehagelig. Dette er slik jeg trener, så får andre gjøre det på den måten som fungerer best for dem.

Dagen etter var Martine ute og gikk med Mathias i barnevogna og Birk i bånd. I barnevogna hang yndlingsleika til Birk. Martine hadde ikke fått handla noe som hun kunne bruke som godbiter og da ble det leika som skulle få fokuset bort fra triggerne. Det er viktig å starte med en gang Birk oppfatter at det kommer noen mot han og ikke vente til han har kommet opp i stress og inn i den negative atferden. Det første som skjer, er at Martine må få kontakt med Birk, for deretter å starte treningen/leiken.

Martine ringte meg og fortalte at Birk hadde lekt og kost seg hver gang de hadde møtt noen, både hunder og folk, og at han ikke hadde bjeffa en eneste gang. Juhuuuuu….. hurraaaa 🙂 Flinke Martine og Birk ❤

Det er ikke alltid at det går så enkelt for seg. Med Fant trente jeg i tre år, før vi fikk fremgang. Han tok heller ikke belønning når vi trente ute, før den tid. Da ble det masse ros når han greide å oppføre seg litt fint, for det var den eneste måten jeg kunne fortelle han hva som var riktig atferd. Noen hunder trenger å trene på lang avstand til triggerne, før de kan nærme seg og greie å gå fint forbi. Det kan ta lang tid, men guri malla så morsomt det er når en ser at treningen hjelper. For det gjør den nemlig.

Mine hunder får som oftest ikke hilse på andre når de går i bånd. Hvis de en sjelden gang skal hilse, må de vente på mitt fri-signal. Alle «goder» skal komme fra meg. Det er heller ikke lov til å dra seg bort til andre hunder. Da er det lett for at problemer med hunde-passeringer dukker opp, og det vil jeg jo unngå.

Det er alltid viktig å starte tidlig med denne type trening, slik at atferden ikke får satt seg skikkelig. Lag en plan for hvordan du har tenkt å trene, slik at du vet hvordan du skal gjøre det når triggerne dukker opp. Spar de beste godbitene til denne type trening og ikke vær flau for å trene når andre ser på. Start på det kriterie (gjør det så enkelt) at hunden lykkes før du gjør det litt vanskeligere for hunden. Blir det for vanskelig, får du ingenting å belønne og hunden (og du) kan bli frustrert og stressa. Det vil vi ikke ha inn i treningen.

Valpeapport.

Birk vokser og vokser og han er nå blitt 5 mnd. gammel. Det betyr at vi har startet på litt mere målrettet trening. En av øvelsene som jeg jobber med nå, er valpeapport. Det skal bety leik og moro, og vi skal ha det utrolig kjekt sammen og vi skal jobbe sammen. Treningen skal inngi tillit og trygghet til meg og da må jeg jobbe positivt med Birk.

Birk er jo en apporterende hund, men det må allikevel trenes på for å få en god apportering, Jeg har aldri straffet Birk (eller noen av mine andre hunder) for å ta noe eller å bære noe i munnen. Hvis Birk har tatt noe som han ikke har fått lov til, har jeg byttet med en godbit eller funnet noe annet som han har fått lov til å bite på. Det har fungert veldig bra, og Birk er så langt en glad apportør. Han er veldig glad i å leike og i å bære og han bærer både myke ting og f.eks. tomflasker. Det liker jeg veldig godt.

Fineste Birken vår ❤ Han elsker å være ute og kose seg.

Det vi trener på nå, at Birk skal ha lyst til å springe etter leika som jeg kaster og at han skal komme helt inn til meg med den. Når jeg kaster noe fra meg, trigges jaktinstinktet hans. Jeg går aldri etter han hvis han ikke kommer inn til meg, eller hvis han springer bort fra meg. Da blir det nesten som en «sisten-lek» for Birk. Jeg prøver heller å oppmuntre han til å følge etter meg, ved at jeg rygger bort fra han. Da trigger jeg flokkinstinktet hans.

Når jeg kaster leika, holder jeg han lett i båndet og sier «ja» når jeg kaster leika. Det blir da mitt fri-signal og betyr at Birk kan få lov til å springe avgårde. Når han kommer inn til meg med leika, sier jeg «takk» akkurat i det øyeblikket som han slipper leika. «Takk» blir da min avleverings-kommando til Birk. Jeg har også andre måter å trene inn en slipp-kommando på, men det skal vi trene på når han blir litt større.

Ellers har jeg begynt å trene håndtarget også. Det betyr at han får belønning når snuta hans toucher håndflata mi. Når det går fint vil jeg presentere håndflata til Birk, når han kommer inn til meg med leika si. Da vil jeg få en kjempeflott avlevering av apporten.

Belønningen er at vi leiker når han kommer helt inn til meg, han ikke blir fratatt leika si, og vi tar en ny repetisjon. Da blir det å komme helt inn til meg med leika, veldig positivt for han. Jeg har ikke behøvd å bruke godbiter som belønning foreløpig. Det er bra synes jeg. Det betyr at det å leike har stor verdi for han og at han liker å samarbeide med meg gjennom leiken. Godbiter kan noen ganger virke forstyrrende på treningen. Ellers er det viktig å tenke på at det ikke er alle hunder som synes at det å leike er en skikkelig god belønning. De trenger altså en annen type belønning for å trene, og da må vi gi dem det. Vår jobb er å finne ut hvilken type belønning som hunden vår vil jobbe for, og å benytte oss av den i treningen.

Ellers blir det turer og kos, sitt/bli trening ved døra og når han skal ha mat, å holde seg i ro når han skal ut av bilburet sitt (noe som er skikkelig vanskelig for den vesle sprettballen vår) og så klart trener vi mere på super-innkallingen. Den er absolutt gull verdt å ha i verktøykassa si.

Apport-treningen består av så mange delmoment og vi skal jobbe mye med dette når Birk blir litt eldre. Nå legger jeg grunnlaget for at apporteringen på sikt skal bli god. Apporttreningen består av disse grunnferdighetene: å gripe, å holde, å bære, å avlevere. Jeg har tenkt å bruke apporteringen i søk, i sportrening og kanskje også i vannapport. «Time will show» 🙂

Pia og Birk begynner å bli gode venner nå. De leker endel, og nå er Pia blitt mye tryggere og tåler mere av lillebroren sin. Vi har tatt tida til hjelp og da blir resultatet som oftest godt.

Det er vanskelig for meg å gå tur med Pia, Ebbie og Birk sammen nå. Ebbie orker ikke å gå så langt lenger og hun blir gående bak meg og henger etter. Derfor blir det to turer på meg når Birk er sammen med oss. Pia og Birk går sammen og så får Ebbie en tur alene etterpå. Da går vi i hennes tempo, hun får snuse så lenge hun vil og hun snur når hun har gått langt nok. Da koser vi oss veldig sammen, Ebbie`n min og jeg ❤

Miljøtrening, passering og selvkontroll.

Jeg har ikke vært flink nok til å miljøtrene Birk. Jeg innrømmer gladelig det. Derfor, etter ei morgenøkt på mitt mobile kontor (mac`n min), tok jeg med meg alle tre hundene og kjørte til Nadderud. Der vet jeg at det er mye som skjer, pga. idrettshallen og svømmehallen som ligger der.

Ebbie får ikke lov av meg til å gå så mange turer på asfalt lenger og ble med som ventehund i bilen. Jeg tok med meg Pia og Birk og så trasket vi gladelig i veg 🙂

Jeg hadde forberedt meg godt til turen. Det er viktig, for da blir utbytte av treningen så god som mulig .

  • Jeg hadde planlagt riktig belønning. Dvs. gode godbiter og ingen leike. Vi skulle jo trene litt på ro også, og så var det mange forstyrrelser for Birk. Da måtte vi trene med noe annet enn tørrforet hans.
  • Jeg skulle gå mot mennesker, unger og hunder som vi møtte, for å se hvordan han reagerte på dem, samtidig som jeg hadde bestemt meg for å holde god avstand. Gikk det bra, ville jeg nærme meg dem litt og litt.
  • Jeg skulle trene på «kom til meg/vær hos meg » når vi passerte andre mennesker. Andre mennesker skal bety: «det skjer noe fint inne hos mamsen, det lønner seg å holde meg hos henne».
  • Ro-trening ved inngangsdøra til idrettshallen og Nadderudhallen. Dvs. han skulle ikke sitte, han kan det ikke godt nok på kommando enda, men han skulle stå stille og ikke hoppe og sprette. Det er han nemlig veldig flink til, vesle kruttlappen vår.
  • Vi skulle stoppe ved fotgjenger-overgangene, stå litt stille, og så få «værsågod» når vi skulle gå over. Det er nemlig mitt fri-signal til Pia og Ebbie. Jeg la på kommandoen «vente», når han sto litt stille før jeg ga fri-signalet mitt. Nå merket jeg hvor flink Pia er. Hun stoppet uten at jeg sa noe (fotgjenger-overgangen var hennes kommando), hun sto helt stille selv om jeg jobbet med Birk og hun gikk ikke over, før hun fikk beskjed ❤ Vi har jo trent endel på dette før.

Det gikk veldig bra. Birk er jo veldig ivrig og spretten, men han snuste mye og kikket på noen gutter på sykkel. Jeg belønner ikke slik naturlig fin atferd, for det er bare forstyrrende. Jeg roste forsiktig mens vi gikk videre.

Vi fikk trent på tre passeringer av voksne mennesker. Jeg så at han kikket på dem, jeg sa «Birk» og rygga litt bakover for å få kontakt med han. Deretter belønna jeg han i rask rekkefølge helt til menneskene hadde passert. Vi møtte en mann til etterpå. Da var Birk opptatt av å snuse og da lot jeg han selvsagt få fortsette med det.

Han syntes det var spennende å stå utenfor Nadderudhallen og Idrettshallen. Det var ikke så veldig mange som kom og gikk utenfor Nadderudhallen, men vi fikk trent litt. Nysgjerrig og lang i kroppen 😉

Utenfor Idrettshallen, trente jeg litt på at han skulle holde seg nærme meg, for der kom det stadig folk forbi. Da ble det godbitbelønning flere ganger i rask rekkefølge, helt til han glemte at det gikk noen forbi han.

Før han fikk godbitene/belønningen sin, sa jeg mitt belønningsord. Det er et veldig kort «bra». Da vet Birk at det han gjorde når «bra» kom, var riktig og at det kommer en belønning. Det skal ALLTID komme en belønning etter belønningsordet, ellers mister det sin effekt. Jeg trener med klikker også, men det blir litt vanskelig å benytte seg av den, med to hunder i bånd. Derfor er det greit å ha trent inn et belønningsord, også.

Det ble ei veldig fin økt. Dette skal vi gjenta om ikke så altfor lenge.

Ellers trener vi på selvbeherskelse, også. Han får ikke gå ut av bilburet sitt, før han er littegrann rolig. Har han ligget litt i buret og sovet, holder jeg han også litt på brystet før han får «værsågod». Det samme gjelder når han får mat. Han er helt vill og hopper og spretter bare ved lukta av maten. Det er altfor vanskelig for han å sette seg, men å stå litt i ro det må han gjøre. Jeg holder han på brystet, setter maten ned og sier «værsågod» når han bare er i ro et par – tre sekunder. Når jeg merker at Birk blir litt roligere, og jeg har trent litt mere på sitt/bli, må han sette seg litt før maten blir servert.

Men: alt til sin tid. Jeg øker kriteriene/vanskelighetsgraden på øvelsene, når vi lykkes på det kriteriet som vi trener på. Går det bra når vi trener = gjør jeg det litt vanskeligere for Birk. Går det dårlig og det blir for vanskelig = gjør jeg det lettere. Slik kommer vi raskest i mål med en øvelse.

Super-innkalling og lek.

Det regna og sludda i dag og da ble det ikke sportrening, kun en tur med innlagt «super-innkallingstrening» og lek. Å leke med valpen sin (og også voksne hunder), skaper god kontakt mellom hund/eier, eieren blir en som hunden ønsker å være sammen med og så er det veldig morsomt for eiere å leke med hunden sin, også.

Ebbie har alltid elsket å leke. Hun var jo 1,5 år da hun kom til oss og lekingen var da godt etablert. Pia fant ingen glede i å leke, men måtte trenes på det. Hvorfor brukte jeg tid på det? Fordi jeg vet at å kunne belønne med leke og ikke bare godbiter, er et utrolig viktig instrument når jeg skal trene hundene mine. Godbiter og lekebelønning kan brukes på forskjellige øvelser, de gir forskjellig intensitet under trening og vi kan bruke dem i forskjellige øvelser. Godbiter ved ro-øvelser, lek når vi ønsker fart og høy intensitet (ruta, innkalling, fremadsending osv.)

Vi tok fire super-innkallinger på turen. Jeg passet på å kalle dem inn, når de hadde fokuset bort fra meg. Det er det kriteriet Birk som er kommet til i treningen nå.

Birk er veldig glad i å bære og i å leke draleken. I dag hadde jeg med meg ei pipeleike som vi lekte litt med. Det er viktig å leke i forskjellige omgivelser også, og ikke bare gjøre alt hjemme. Han var ikke like ivrig på å leike ute i skogen, noe som jeg forventet, for oppmerksomheten hans var også retta mot forskjellige lukter som dukka opp i den våte skogen.

Han er en liten raring, Birk ❤ Han greier ikke å sitte i ro, så det trener vi også litt på. Heldigvis er han glad i godbiter og det hjelper på. Her satt han stille i et bitte-lite sekund 🙂 Jeg ser at snuta hans er litt uklar, og det er fordi han egentlig var på full fart bort fra meg.

Birk blir noen ganger litt overtrøtt. Han synes at det er kjempemorsomt å leke med Pia og Ebbie og greier ikke å stoppe av seg selv. Jentene synes han er ganske så morsom nå, og leker med. Jeg liker ikke leking inne, og stopper det etter en liten stund. Det som er synd, er at det regner omtrent hele tida nå, og da er det ikke noe morsomt å sende dem ut for å leke. Jeg setter Birk noen ganger i buret sitt, for da får alle tre hundene sovet litt og så sovner han på gulvet eller teppet innimellom.

Haha…. her ligger også lekene til Birk. En gammel sko, en støvel og en kakespade 😉

Ja, så fant jeg jammen meg noen bløte og store traktkantareller i dag, også. Jeg lot dem stå, for de så litt vasne ut.

Hundene fikk kveldsmaten sin ved 17.30 tida. ved 21.30 tida pleier jeg å lufte hundene for kvelden. I kveld blir det et godbitsøk på dem og så pleier Birk å få kveldsraptussen sin. Da springer han som en liten villmann hit og dit, under magene til Pia og Ebbie, foran snutene deres 😉 og så blir han så god og trøtt når vi skal legge oss etter det. Det er jo ikke det verste som kan skje ❤

Sportrening?

Her hos oss er det ikke snø i skogen lenger, den har regnet bort dessverre. Jeg savner snøen veldig, men det får jeg ikke gjort noe med. Når jeg er på jobb om dagen, går jeg alltid formiddags-turene våre i Maridalen. Det er greit å gå der med alle tre, og jeg møter sjelden på noen.

Jeg har tenkt litt i ettermiddag. Birk har masse energi og han er veldig ivrig når vi trener her hjemme. Han jobber veldig bra for godbiter og han er også veldig glad i å leke, apportere og i å bære. På turene som vi går, ser jeg at han er veldig flink til å gå i baksporene våre. Når vi kommer inn på veien som går til bilen, springer han i full fres med nesa i bakken og rett til bilen.

Derfor, hvis det ikke regner altfor mye i morgen, tenker jeg at jeg skal legge et lite spor til Birk. Han aller første. Jeg skal legge et spor som går rett frem og godbiter og leike i sporslutt. Som i all annen trening, ønsker jeg å bruke minst mulig hjelp. Jeg vil derfor ikke legge godbiter i sporet som mange gjør når hunden skal gå sitt aller første spor. Jeg vil se hvordan Birk går det første sporet, før jeg eventuelt går inn med hjelp. Jeg evaluerer alltid treningen som jeg gjør med hundene mine. Det vil jeg også gjøre etter Birk sitt første spor, før jeg legger opp det andre sporet hans.

Jeg vet at det ikke er det samme å gå i bakspora våre når vi har gått tur og å trene på ID spor, men jeg har lyst til å prøve og å se om han har noe forståelse for sportrening.

Jeg håper at været er greit i morgen, slik at Birk kan få prøvd seg. Jeg legger nok et spor til Pia i samme slengen, mens Ebbie bare blir med og rusler litt på tur. Birk sitt spor skal bare ligge et kvarters tid, mens Pia sitt spor ligger endel lengre.

Ellers har jeg smeller utstyret mitt her. Kanskje vi kan ta ei økt med det en dag, i og med at det er så grått og trist ute. Det hadde nok Pia og Ebbie også likt, vet jeg.

Det er mye vi kan gjøre for å få en energisk og glad valp litt mere rolig 😉 I og med at jeg har startet på innlæringen av håndtarget, kan vi jo trene litt triks, også. Jeg er veldig glad for at Birk er så utrolig ivrig og at han er så hoppende glad alltid 🙂

Litt om treningen med Birk.

Når Birk er sammen med meg, har jeg til nå lagt vekt på å få flokken til å fungere. Det er lek under kontrollerte former, turer i bånd og løse og godbitsøk i hagen. Jeg har skjermet Pia litt innimellom, for hun har trengt litt lengre tid på å bli trygg på Birk. Nå går det veldig bra, og jeg er veldig glad for at jeg har jobbet så godt med nettopp dette.

Nå trener jeg bl.a. på «hverdags-innkallingen». Den er forskjellig fra «super-innkallingen», som vi har trent endel på før.

«Hverdags-innkallingen» er den jeg bruker når jeg f.eks. roper på Birk at han skal komme inn fra hagen og når jeg bare vil at han skal komme inn til meg. «Super-innkallingen» skal bli så sikker og innarbeidet at han omtrent snur i lufta når jeg roper «brrrrrr», for da VET han at det HVER GANG kommer en skikkelig, skikkelig super-belønning. Det blir på en måte som en slags krise-innkalling. Den må også opprettholdes og trenes på.

Når vi trener «hverdags-innkalling» kommer det ikke alltid en belønning, det vanker kanskje bare ros og klapp. Jeg kan bruke både navnet hans, «kom» eller så plystrer jeg. For ikke å gjøre det så vanskelig nå, plystrer jeg bare. Det reagerer Pia og Ebbie også på, og da blir det enkelt for meg og for dem, å respondere på det. Under innlæring belønner jeg nå alltid når han kommer inn døra og han får belønningen i gangen. Jeg vil skape en forventning til plystringen og jeg vil at han skal komme helt inn og ikke stoppe ute. Dette går veldig bra. Birk er glad i mat og leker og han er lett å belønne. Jeg har tørka leverbiter liggende på benken der han kommer inn, slik at alt er klart og lett å få tak i. Det er viktig å planlegge treningen, og legge til rette for å lykkes.

Nå trener jeg for det meste hjemme, inne og i hagen, men jeg må starte å trene på andre steder, også. Der jeg vil at treningen skal fungere, må jeg også trene. Miljøtrening er også viktig, og jeg må nok gå flere turer andre steder en der jeg har gått til nå.

Ellers har jeg begynt å trene inn klikkeren. Et belønningsord har jeg brukt fra dag en, men det er fint å kunne bruke en klikker for å få enda bedre timing på riktig atferd. Særlig for en ivrig valp som Birk. Noen valper kan reagere på lyden, men det gjorde ikke gullgutten. Han tenkte nok mest på at jeg hadde pølser som belønning 😉

Jeg har også startet på innlæringen av håndtarget. Den vil jeg bruke til å lede Birk inn i forskjellige posisjoner (f.eks. i LP og rally), til å trene triks, innkalling og til avlevering av apport. Jeg belønner ved å legge belønningen i den hånda som han toucher, som en hjelp og for å få interesse for hånda.

Jeg vil også lære Birk at han skal legge seg i senga si, når jeg ber han om det. Eller legge seg på et teppe, eller f.eks. på jakka mi. Det vil jeg ha glede av når jeg er borte på besøk, når jeg vil at han ikke skal gå i beina mine hjemme og når han bare skal legge seg for å roe seg ned. Det blir en slags «pause-slappe av-plass». Det er nemlig ikke så lett for en liten, ivrig cockergutt.

Det er to moment som skal trenes på for å lykkes med treningen som beskrevet over. 1. Birk må greie å gå frivillig til plassen sin og 2. han må kunne legge seg på kommando. Jeg setter på «legg deg» kommandoen når han frivillig legger seg i senga.

I dag startet jeg med å hjelpe han litt og å belønne han når han var i senga. Jeg belønnet både når han satt og hvis han la seg ned. Jeg startet også helt nærme senga, avstanden trener jeg inn når Birk frivillig går opp i senga av seg selv. Jeg vil trene mye frivillig atferd med Birk, for da lærer han fortere og treningen sitter bedre. Slik har jeg jobbet med Ebbie, Pia og Fant ❤ , også.

Jeg belønner Birk når han er i senga for at han skal ønske å være der som belønningen kommer. Hvis han legger seg ned, skal belønningen også komme når han ligger. Det samme hvis han sitter. Da kommer belønningen når han er i sitt-posisjon. Hvis han reiser seg opp etter klikket, noe han ofte gjør, «drar» jeg han inn i posisjon med belønningen og belønner.Andre trening på frivillig å legge seg i senga. Birk har stor treningsglede og holder ut lenge.

Små helter må også sove litt ❤

Ellers er jeg veldig opptatt av å ikke bli sinna når Birk biter på ting, eller bærer ting som han ikke får lov til. Birk er en apporterende hund og jeg ønsker ikke at han skal bli engstelig for å ta noe i munnen. Jeg legger derfor bort det som jeg er mest redd for, jeg bytter og leker med de lekene som han får lov til å leke med, for å gjøre dem interessante. Valpebitingen varer tross alt ikke så innmari lenge, og det er helt normalt for en valp på bite og å smake på ting.

Det er litt slitsomt men mest morsomt å ha valp i hus igjen. Det er jo over 8 år siden sist, men ingenting er jo forandret fra den gang Pia kom hjem til oss. Birk blir lufta etter at han har sovet, lekt, spist mat og når jeg ser at han går bort til utgangsdøra. Han har begynt med det nå, og da gjelder det at jeg følger med. Ellers har han sovet hele natta gjennom omtrent fra første dag han kom i hus, og det er jeg veldig fornøyd med.