Miljøtrening, litt søk og masse kos.

Natta til torsdag gikk veldig fint med Birk. Han sov i buret sitt helt inntil senga mi. Jeg er absolutt ingen tilhenger av burbruk om natta, for da skal hundene ligge sammen med meg. Det har alle hundene mine alltid gjort, og slik liker jeg å ha det.

I og med at flokken skal «settes», synes jeg det var viktig at noe var som vanlig for Pia og Ebbie. Ebbie sover alltid på hodeputa sammen med meg, mens Pia ligger bak knærne mine. Det ville jeg at de skulle få lov til også, denne første natta med Birk. Jeg hadde tenkt at han skulle få komme opp i senga hvis han ikke likte seg så godt i buret sitt, men det trengtes ikke. Han sovna med en gang jeg la han inn og våkna ikke før ved 05.45 tida. Da bar det ut for å lufte han (Pia og Ebbie ville også ut da ;-)), og så ble det til at vi rusla litt rundt i hytte-hagen, alle sammen.

Da vi kom inn igjen, tenkte jeg at Birk skulle få ligge sammen med meg, men da ble det bare biting, tull og tøys. Han skulle absolutt krabbe over til Pia og Ebbie og det ville jeg ikke at han skulle få lov til. Etter litt styr, la jeg han derfor i buret igjen og han sovna med en gang han kom inn dit. Det skal sies at buret er stort og godt og at han hadde dyna si der (som han har arvet etter storebror Fant <3) og et skinn å ligge på. Han sov til 07.50 og da sto vi opp, alle sammen. Hundene fikk frokost og alle spiste opp maten sin.

I går kveld sovna Pia og Birk nærme hverandre og det var veldig fint å se. Når Birk er rolig, synes Pia at han er kjempesnill, men når han rører på seg og springer rundt, blir hun veldig usikker. Hun sier ifra noen ganger når han er altfor nærme henne (viser tennene sine og knurrer litt) og da responderer Birk veldig fint på det. Han skal jo lære seg og høre på hva «gamle tanter» forteller han og respondere på språket deres. Så langt virker det som at han har et godt språk, så nå må vi passe på at han beholder det. Gode opplevelser med andre, trygge hunder står derfor i fokus.

Miljøtreningen i dag, var på Kremmartunet. Andreas kom ut fra REMA og henta Birk, slik at han fikk lufta seg litt før vi gikk inn på senteret. Det var ingen reaksjon da skyvedørene gikk opp. I gangen møtte vi de første som han koste med. Han ble klappet og løftet på, og han var bare blid og glad. Vi gikk inn i dyrebutikken til Tina. Alle hunder elsker Tina og Birk koste seg fælt. Han beit i det lange håret hennes og ble klappet og kost med.

Birk fikk også hilse på en annen valp, og det var fint. Han kvakk litt først da valpen bjeffa, men han gikk bort og snuste på valpen etter en liten stund. Ellers gikk Birk litt rundt og undersøkte og snuste litt, før vi gikk ut og reiste til Solbu.

Det er bare så utrolig deilig med en slik valp 🙂 Jeg er så glad for at han så langt er så trygg og tilpasningsdyktig, glad og kontaktsøkende.

Birk i full fres opp fra vannet. De små ørene hans hopper og spretter 😉

Han er stille i bilen, vennen. Han legger seg bare ned for å sove etter tre-fire små forsiktige pip. Det er veldig viktig for meg at han er grei å ha med i bil, for det er der hundene er når jeg er på jobb. Da går vi først på tur, før de blir «ventehunder» mens jeg jobber. Slik har hundene mine og jeg alltid gjort det, og det fungerer veldig bra for oss. Nå er jeg ikke så mange timene på jobb pr. dag (maks 4 timer), for jeg kan gjøre nesten all jobben på mac`n min.

Da vi kom til Solbu etter «utflukten» vår, ga jeg hundene et godbitsøk i hyttehagen. Det er Pia og Ebbie vandt til å få, og jeg ville se om Birk skjønte hva han skulle gjøre og jeg ville sjekke om han brukte nesa si. Samtidig er det fint for hunder som skal bli kjent, å ha ei oppgave å gjøre. Da blir de ikke så fokusert på hverandre og eventuelt utfordringer dem i mellom.

Birk så først på Pia og Ebbie, han traska litt rundt uten mål og mening, før han skjønte at det lå noen tørka laksebiter rundt omkring i gresset. Han snuste litt, fant noen og kobla på nesa si. Jeg hørte tydelig at han pusta og det er det jeg gjerne vil høre når hundene søker.

Jeg gleder meg veldig til å trene spor med han. Søk også, for han er veldig flink til å bære og til å springe med ei leike i munnen. Det får jeg passe på å videreutvikle til en fin apportering.

Som valper flest, liker Birk å tygge på ting. Da han fant denne vea-kubben ute, ga han seg i kast med den.

Kanskje klør han litt i tennene nå, også?

Nå sover de alle tre og da blir det ei lita pause på ho mor. Når de våkner igjen, skal de få kveldsmat og så går vi ut litt igjen. Det regna skikkelig for ei stund siden, men nå tror jeg at det har gitt seg litt. Det er så deilig å ha en så stor plass å boltre seg på.

«- og slik går no dagan»