Miljøtrening, passering og selvkontroll.

Jeg har ikke vært flink nok til å miljøtrene Birk. Jeg innrømmer gladelig det. Derfor, etter ei morgenøkt på mitt mobile kontor (mac`n min), tok jeg med meg alle tre hundene og kjørte til Nadderud. Der vet jeg at det er mye som skjer, pga. idrettshallen og svømmehallen som ligger der.

Ebbie får ikke lov av meg til å gå så mange turer på asfalt lenger og ble med som ventehund i bilen. Jeg tok med meg Pia og Birk og så trasket vi gladelig i veg 🙂

Jeg hadde forberedt meg godt til turen. Det er viktig, for da blir utbytte av treningen så god som mulig .

• Jeg hadde planlagt riktig belønning. Dvs. gode godbiter og ingen leike. Vi skulle jo trene litt på ro også, og så var det mange forstyrrelser for Birk. Da måtte vi trene med noe annet enn tørrforet hans.
• Jeg skulle gå mot mennesker, unger og hunder som vi møtte, for å se hvordan han reagerte på dem, samtidig som jeg hadde bestemt meg for å holde god avstand. Gikk det bra, ville jeg nærme meg dem litt og litt.
• Jeg skulle trene på «kom til meg/vær hos meg » når vi passerte andre mennesker. Andre mennesker skal bety: «det skjer noe fint inne hos mamsen, det lønner seg å holde meg hos henne».
• Ro-trening ved inngangsdøra til idrettshallen og Nadderudhallen. Dvs. han skulle ikke sitte, han kan det ikke godt nok på kommando enda, men han skulle stå stille og ikke hoppe og sprette. Det er han nemlig veldig flink til, vesle kruttlappen vår.
• Vi skulle stoppe ved fotgjenger-overgangene, stå litt stille, og så få «værsågod» når vi skulle gå over. Det er nemlig mitt fri-signal til Pia og Ebbie. Jeg la på kommandoen «vente», når han sto litt stille før jeg ga fri-signalet mitt. Nå merket jeg hvor flink Pia er. Hun stoppet uten at jeg sa noe (fotgjenger-overgangen var hennes kommando), hun sto helt stille selv om jeg jobbet med Birk og hun gikk ikke over, før hun fikk beskjed ❤ Vi har jo trent endel på dette før.

Det gikk veldig bra. Birk er jo veldig ivrig og spretten, men han snuste mye og kikket på noen gutter på sykkel. Jeg belønner ikke slik naturlig fin atferd, for det er bare forstyrrende. Jeg roste forsiktig mens vi gikk videre.

Vi fikk trent på tre passeringer av voksne mennesker. Jeg så at han kikket på dem, jeg sa «Birk» og rygga litt bakover for å få kontakt med han. Deretter belønna jeg han i rask rekkefølge helt til menneskene hadde passert. Vi møtte en mann til etterpå. Da var Birk opptatt av å snuse og da lot jeg han selvsagt få fortsette med det.

Han syntes det var spennende å stå utenfor Nadderudhallen og Idrettshallen. Det var ikke så veldig mange som kom og gikk utenfor Nadderudhallen, men vi fikk trent litt. Nysgjerrig og lang i kroppen 😉

Utenfor Idrettshallen, trente jeg litt på at han skulle holde seg nærme meg, for der kom det stadig folk forbi. Da ble det godbitbelønning flere ganger i rask rekkefølge, helt til han glemte at det gikk noen forbi han.

Før han fikk godbitene/belønningen sin, sa jeg mitt belønningsord. Det er et veldig kort «bra». Da vet Birk at det han gjorde når «bra» kom, var riktig og at det kommer en belønning. Det skal ALLTID komme en belønning etter belønningsordet, ellers mister det sin effekt. Jeg trener med klikker også, men det blir litt vanskelig å benytte seg av den, med to hunder i bånd. Derfor er det greit å ha trent inn et belønningsord, også.

Det ble ei veldig fin økt. Dette skal vi gjenta om ikke så altfor lenge.

Ellers trener vi på selvbeherskelse, også. Han får ikke gå ut av bilburet sitt, før han er littegrann rolig. Har han ligget litt i buret og sovet, holder jeg han også litt på brystet før han får «værsågod». Det samme gjelder når han får mat. Han er helt vill og hopper og spretter bare ved lukta av maten. Det er altfor vanskelig for han å sette seg, men å stå litt i ro det må han gjøre. Jeg holder han på brystet, setter maten ned og sier «værsågod» når han bare er i ro et par – tre sekunder. Når jeg merker at Birk blir litt roligere, og jeg har trent litt mere på sitt/bli, må han sette seg litt før maten blir servert.

Men: alt til sin tid. Jeg øker kriteriene/vanskelighetsgraden på øvelsene, når vi lykkes på det kriteriet som vi trener på. Går det bra når vi trener = gjør jeg det litt vanskeligere for Birk. Går det dårlig og det blir for vanskelig = gjør jeg det lettere. Slik kommer vi raskest i mål med en øvelse.

Super-innkalling og lek.

Det regna og sludda i dag og da ble det ikke sportrening, kun en tur med innlagt «super-innkallingstrening» og lek. Å leke med valpen sin (og også voksne hunder), skaper god kontakt mellom hund/eier, eieren blir en som hunden ønsker å være sammen med og så er det veldig morsomt for eiere å leke med hunden sin, også.

• 

• 

• 

• 

• 

Ebbie har alltid elsket å leke. Hun var jo 1,5 år da hun kom til oss og lekingen var da godt etablert. Pia fant ingen glede i å leke, men måtte trenes på det. Hvorfor brukte jeg tid på det? Fordi jeg vet at å kunne belønne med leke og ikke bare godbiter, er et utrolig viktig instrument når jeg skal trene hundene mine. Godbiter og lekebelønning kan brukes på forskjellige øvelser, de gir forskjellig intensitet under trening og vi kan bruke dem i forskjellige øvelser. Godbiter ved ro-øvelser, lek når vi ønsker fart og høy intensitet (ruta, innkalling, fremadsending osv.)

Vi tok fire super-innkallinger på turen. Jeg passet på å kalle dem inn, når de hadde fokuset bort fra meg. Det er det kriteriet Birk som er kommet til i treningen nå.

Birk er veldig glad i å bære og i å leke draleken. I dag hadde jeg med meg ei pipeleike som vi lekte litt med. Det er viktig å leke i forskjellige omgivelser også, og ikke bare gjøre alt hjemme. Han var ikke like ivrig på å leike ute i skogen, noe som jeg forventet, for oppmerksomheten hans var også retta mot forskjellige lukter som dukka opp i den våte skogen.

Han er en liten raring, Birk ❤ Han greier ikke å sitte i ro, så det trener vi også litt på. Heldigvis er han glad i godbiter og det hjelper på. Her satt han stille i et bitte-lite sekund 🙂 Jeg ser at snuta hans er litt uklar, og det er fordi han egentlig var på full fart bort fra meg.

Birk blir noen ganger litt overtrøtt. Han synes at det er kjempemorsomt å leke med Pia og Ebbie og greier ikke å stoppe av seg selv. Jentene synes han er ganske så morsom nå, og leker med. Jeg liker ikke leking inne, og stopper det etter en liten stund. Det som er synd, er at det regner omtrent hele tida nå, og da er det ikke noe morsomt å sende dem ut for å leke. Jeg setter Birk noen ganger i buret sitt, for da får alle tre hundene sovet litt og så sovner han på gulvet eller teppet innimellom.

Haha…. her ligger også lekene til Birk. En gammel sko, en støvel og en kakespade 😉

Ja, så fant jeg jammen meg noen bløte og store traktkantareller i dag, også. Jeg lot dem stå, for de så litt vasne ut.

Hundene fikk kveldsmaten sin ved 17.30 tida. ved 21.30 tida pleier jeg å lufte hundene for kvelden. I kveld blir det et godbitsøk på dem og så pleier Birk å få kveldsraptussen sin. Da springer han som en liten villmann hit og dit, under magene til Pia og Ebbie, foran snutene deres 😉 og så blir han så god og trøtt når vi skal legge oss etter det. Det er jo ikke det verste som kan skje ❤

Sportrening?

Her hos oss er det ikke snø i skogen lenger, den har regnet bort dessverre. Jeg savner snøen veldig, men det får jeg ikke gjort noe med. Når jeg er på jobb om dagen, går jeg alltid formiddags-turene våre i Maridalen. Det er greit å gå der med alle tre, og jeg møter sjelden på noen.

Jeg har tenkt litt i ettermiddag. Birk har masse energi og han er veldig ivrig når vi trener her hjemme. Han jobber veldig bra for godbiter og han er også veldig glad i å leke, apportere og i å bære. På turene som vi går, ser jeg at han er veldig flink til å gå i baksporene våre. Når vi kommer inn på veien som går til bilen, springer han i full fres med nesa i bakken og rett til bilen.

Derfor, hvis det ikke regner altfor mye i morgen, tenker jeg at jeg skal legge et lite spor til Birk. Han aller første. Jeg skal legge et spor som går rett frem og godbiter og leike i sporslutt. Som i all annen trening, ønsker jeg å bruke minst mulig hjelp. Jeg vil derfor ikke legge godbiter i sporet som mange gjør når hunden skal gå sitt aller første spor. Jeg vil se hvordan Birk går det første sporet, før jeg eventuelt går inn med hjelp. Jeg evaluerer alltid treningen som jeg gjør med hundene mine. Det vil jeg også gjøre etter Birk sitt første spor, før jeg legger opp det andre sporet hans.

Jeg vet at det ikke er det samme å gå i bakspora våre når vi har gått tur og å trene på ID spor, men jeg har lyst til å prøve og å se om han har noe forståelse for sportrening.

Jeg håper at været er greit i morgen, slik at Birk kan få prøvd seg. Jeg legger nok et spor til Pia i samme slengen, mens Ebbie bare blir med og rusler litt på tur. Birk sitt spor skal bare ligge et kvarters tid, mens Pia sitt spor ligger endel lengre.

Ellers har jeg smeller utstyret mitt her. Kanskje vi kan ta ei økt med det en dag, i og med at det er så grått og trist ute. Det hadde nok Pia og Ebbie også likt, vet jeg.

Det er mye vi kan gjøre for å få en energisk og glad valp litt mere rolig 😉 I og med at jeg har startet på innlæringen av håndtarget, kan vi jo trene litt triks, også. Jeg er veldig glad for at Birk er så utrolig ivrig og at han er så hoppende glad alltid 🙂

Litt om treningen med Birk.

Når Birk er sammen med meg, har jeg til nå lagt vekt på å få flokken til å fungere. Det er lek under kontrollerte former, turer i bånd og løse og godbitsøk i hagen. Jeg har skjermet Pia litt innimellom, for hun har trengt litt lengre tid på å bli trygg på Birk. Nå går det veldig bra, og jeg er veldig glad for at jeg har jobbet så godt med nettopp dette.

Nå trener jeg bl.a. på «hverdags-innkallingen». Den er forskjellig fra «super-innkallingen», som vi har trent endel på før.

«Hverdags-innkallingen» er den jeg bruker når jeg f.eks. roper på Birk at han skal komme inn fra hagen og når jeg bare vil at han skal komme inn til meg. «Super-innkallingen» skal bli så sikker og innarbeidet at han omtrent snur i lufta når jeg roper «brrrrrr», for da VET han at det HVER GANG kommer en skikkelig, skikkelig super-belønning. Det blir på en måte som en slags krise-innkalling. Den må også opprettholdes og trenes på.

Når vi trener «hverdags-innkalling» kommer det ikke alltid en belønning, det vanker kanskje bare ros og klapp. Jeg kan bruke både navnet hans, «kom» eller så plystrer jeg. For ikke å gjøre det så vanskelig nå, plystrer jeg bare. Det reagerer Pia og Ebbie også på, og da blir det enkelt for meg og for dem, å respondere på det. Under innlæring belønner jeg nå alltid når han kommer inn døra og han får belønningen i gangen. Jeg vil skape en forventning til plystringen og jeg vil at han skal komme helt inn og ikke stoppe ute. Dette går veldig bra. Birk er glad i mat og leker og han er lett å belønne. Jeg har tørka leverbiter liggende på benken der han kommer inn, slik at alt er klart og lett å få tak i. Det er viktig å planlegge treningen, og legge til rette for å lykkes.

Nå trener jeg for det meste hjemme, inne og i hagen, men jeg må starte å trene på andre steder, også. Der jeg vil at treningen skal fungere, må jeg også trene. Miljøtrening er også viktig, og jeg må nok gå flere turer andre steder en der jeg har gått til nå.

Ellers har jeg begynt å trene inn klikkeren. Et belønningsord har jeg brukt fra dag en, men det er fint å kunne bruke en klikker for å få enda bedre timing på riktig atferd. Særlig for en ivrig valp som Birk. Noen valper kan reagere på lyden, men det gjorde ikke gullgutten. Han tenkte nok mest på at jeg hadde pølser som belønning 😉

Jeg har også startet på innlæringen av håndtarget. Den vil jeg bruke til å lede Birk inn i forskjellige posisjoner (f.eks. i LP og rally), til å trene triks, innkalling og til avlevering av apport. Jeg belønner ved å legge belønningen i den hånda som han toucher, som en hjelp og for å få interesse for hånda.

Jeg vil også lære Birk at han skal legge seg i senga si, når jeg ber han om det. Eller legge seg på et teppe, eller f.eks. på jakka mi. Det vil jeg ha glede av når jeg er borte på besøk, når jeg vil at han ikke skal gå i beina mine hjemme og når han bare skal legge seg for å roe seg ned. Det blir en slags «pause-slappe av-plass». Det er nemlig ikke så lett for en liten, ivrig cockergutt.

Det er to moment som skal trenes på for å lykkes med treningen som beskrevet over. 1. Birk må greie å gå frivillig til plassen sin og 2. han må kunne legge seg på kommando. Jeg setter på «legg deg» kommandoen når han frivillig legger seg i senga.

I dag startet jeg med å hjelpe han litt og å belønne han når han var i senga. Jeg belønnet både når han satt og hvis han la seg ned. Jeg startet også helt nærme senga, avstanden trener jeg inn når Birk frivillig går opp i senga av seg selv. Jeg vil trene mye frivillig atferd med Birk, for da lærer han fortere og treningen sitter bedre. Slik har jeg jobbet med Ebbie, Pia og Fant ❤ , også.

Jeg belønner Birk når han er i senga for at han skal ønske å være der som belønningen kommer. Hvis han legger seg ned, skal belønningen også komme når han ligger. Det samme hvis han sitter. Da kommer belønningen når han er i sitt-posisjon. Hvis han reiser seg opp etter klikket, noe han ofte gjør, «drar» jeg han inn i posisjon med belønningen og belønner.Andre trening på frivillig å legge seg i senga. Birk har stor treningsglede og holder ut lenge.

Små helter må også sove litt ❤

Ellers er jeg veldig opptatt av å ikke bli sinna når Birk biter på ting, eller bærer ting som han ikke får lov til. Birk er en apporterende hund og jeg ønsker ikke at han skal bli engstelig for å ta noe i munnen. Jeg legger derfor bort det som jeg er mest redd for, jeg bytter og leker med de lekene som han får lov til å leke med, for å gjøre dem interessante. Valpebitingen varer tross alt ikke så innmari lenge, og det er helt normalt for en valp på bite og å smake på ting.

Det er litt slitsomt men mest morsomt å ha valp i hus igjen. Det er jo over 8 år siden sist, men ingenting er jo forandret fra den gang Pia kom hjem til oss. Birk blir lufta etter at han har sovet, lekt, spist mat og når jeg ser at han går bort til utgangsdøra. Han har begynt med det nå, og da gjelder det at jeg følger med. Ellers har han sovet hele natta gjennom omtrent fra første dag han kom i hus, og det er jeg veldig fornøyd med.

«Super-innkallingstrening» og kurskveld 2.

Når Birk er sammen med meg, trener jeg innkalling på absolutt alle turene som vi går. Jeg har med meg supergode godbiter og jeg bytter på å belønne med dem og med ei dra-leike. Birk er veldig glad i mat og i å leike, derfor er han en drøm å trene.

Jeg trener mye på å betinge innkallingslyden min (brrrrrr) med en belønning. Da vet Birk at når den lyden kommer, skjer det noe morsomt inne hos meg. Helt inne hos meg. Han skal nemlig ikke stoppe noen meter fra meg, men komme helt inn. Han får alltid springe videre etter belønningen, for han skal ikke tenke på at han mister friheten sin, ved at jeg tar han i bånd. Det kan jeg gjøre når jeg virkelig trenger det, men ikke under innkallingstreningen.

Jeg har kjøpt sele til Birk, for jeg liker ikke å feste langlina på et halsbånd. Jeg hadde bare glemt det igjen hjemme denne gangen.

På denne videosnutten får nok Birk litt «hjelp» av Pia når jeg kaller dem inn. Det viktigste er at han kommer i full fres, med en forventning om at det skjer noe morsomt eller at han får noe godt å tygge på, når han kommer helt inn til meg.

Litt dårlige filmer da, men det går ann å se litt av hva vi jobber med.

Jeg fant ut at jeg ville prøve å kalle han inn når han var foran Pia og Ebbie og når han var på vei bort fra meg. Hvis han ikke hadde greid det, hadde jeg gått litt tilbake i treningen. Dvs. at jeg hadde trent litt til på det kriteriet som vi lykkes med, før jeg hadde gjort treningen litt vanskeligere. Det er viktig å utfordre litt og ikke å stagnere i treningen, for da blir det ofte veldig kjedelig for hundene våre.

Birk kommer springende etter ei lita stund.

Birk var på valpekurs igjen onsdag og da trente vi på «kontakt», starten på å gå fint i bånd, «snurr» , «legg deg» og «sitt/bli». Han var veldig fokusert selv med andre hunder tilstede og jobbet på. Vi jobber endel for å få han til å skjønne hva «kontakt» er, men det kommer seg som alltid med trening. Vi jobber også med «ro-treningen», fordi han vil jo så veldig gjerne styre på og trene enda mere. Det er en utrolig flott egenskap, som jeg bare elsker at han har.

• 

• 

• 

Han biter veldig mye, slik som valper gjør. Vi gir han ingen oppmerksomhet på det, ingen kjefting eller sure miner fra vår side. Jo mindre oppmerksomhet på negative atferder (de som ikke er skadelige for han), jo lettere glir denne perioda over. Birk har mange ting som han får lov til å bite på. Når han biter og leker med dem får han mye oppmerksomhet. Når han finner ting som han ikke får lov til å bite på, tar jeg det bare forsiktig fra han uten noe styr. Da blir det som han får lov til å bite på interessant, mens de tingene som han ikke får bite på, de blir mindre interessante.

Denne skoen har han fått og den elsker han. Noen ganger tar jeg litt leverpostei og gnir litt inn i skoen, mens andre ganger bare «jobber» han på 🙂

Selv en glad og ivrig hund må sove litt. Noen ganger sovner han alene, enten i sofaen (mine hunder får lov til å ligge der), i hundesenga eller ved siden av meg. Hvis han er høyt oppe og veldig sliten, legger jeg han i buret sitt. Han greier ikke å roe seg av seg selv da. Da legger han seg ned og sovner umiddelbart.

I helga skal vi fortsette å trene på leksene som vi har fått, samt å trene innkalling på hver tur. Mitt motto er: «uten trening, ingen fremgang». Vi kan ikke forvente at hundene være skal være lydige og oppføre seg slik som vi vil, hvis vi ikke lærer dem det.

Tenk på hva du vil at din hund skal kunne i hverdagen, lag en kriterieplan og start treningen. Lag deg gjerne en treningsdagbok også, så ser du at treningen faktisk går fremover. For det gjør den, når du legger ned litt tid på hunden din.

GOD HELG, fra Birk, Pia, Ebbie og meg.