Miljøtrening, passering og selvkontroll.

Jeg har ikke vært flink nok til å miljøtrene Birk. Jeg innrømmer gladelig det. Derfor, etter ei morgenøkt på mitt mobile kontor (mac`n min), tok jeg med meg alle tre hundene og kjørte til Nadderud. Der vet jeg at det er mye som skjer, pga. idrettshallen og svømmehallen som ligger der.

Ebbie får ikke lov av meg til å gå så mange turer på asfalt lenger og ble med som ventehund i bilen. Jeg tok med meg Pia og Birk og så trasket vi gladelig i veg 🙂

Jeg hadde forberedt meg godt til turen. Det er viktig, for da blir utbytte av treningen så god som mulig .

  • Jeg hadde planlagt riktig belønning. Dvs. gode godbiter og ingen leike. Vi skulle jo trene litt på ro også, og så var det mange forstyrrelser for Birk. Da måtte vi trene med noe annet enn tørrforet hans.
  • Jeg skulle gå mot mennesker, unger og hunder som vi møtte, for å se hvordan han reagerte på dem, samtidig som jeg hadde bestemt meg for å holde god avstand. Gikk det bra, ville jeg nærme meg dem litt og litt.
  • Jeg skulle trene på «kom til meg/vær hos meg » når vi passerte andre mennesker. Andre mennesker skal bety: «det skjer noe fint inne hos mamsen, det lønner seg å holde meg hos henne».
  • Ro-trening ved inngangsdøra til idrettshallen og Nadderudhallen. Dvs. han skulle ikke sitte, han kan det ikke godt nok på kommando enda, men han skulle stå stille og ikke hoppe og sprette. Det er han nemlig veldig flink til, vesle kruttlappen vår.
  • Vi skulle stoppe ved fotgjenger-overgangene, stå litt stille, og så få «værsågod» når vi skulle gå over. Det er nemlig mitt fri-signal til Pia og Ebbie. Jeg la på kommandoen «vente», når han sto litt stille før jeg ga fri-signalet mitt. Nå merket jeg hvor flink Pia er. Hun stoppet uten at jeg sa noe (fotgjenger-overgangen var hennes kommando), hun sto helt stille selv om jeg jobbet med Birk og hun gikk ikke over, før hun fikk beskjed ❤ Vi har jo trent endel på dette før.

Det gikk veldig bra. Birk er jo veldig ivrig og spretten, men han snuste mye og kikket på noen gutter på sykkel. Jeg belønner ikke slik naturlig fin atferd, for det er bare forstyrrende. Jeg roste forsiktig mens vi gikk videre.

Vi fikk trent på tre passeringer av voksne mennesker. Jeg så at han kikket på dem, jeg sa «Birk» og rygga litt bakover for å få kontakt med han. Deretter belønna jeg han i rask rekkefølge helt til menneskene hadde passert. Vi møtte en mann til etterpå. Da var Birk opptatt av å snuse og da lot jeg han selvsagt få fortsette med det.

Han syntes det var spennende å stå utenfor Nadderudhallen og Idrettshallen. Det var ikke så veldig mange som kom og gikk utenfor Nadderudhallen, men vi fikk trent litt. Nysgjerrig og lang i kroppen 😉

Utenfor Idrettshallen, trente jeg litt på at han skulle holde seg nærme meg, for der kom det stadig folk forbi. Da ble det godbitbelønning flere ganger i rask rekkefølge, helt til han glemte at det gikk noen forbi han.

Før han fikk godbitene/belønningen sin, sa jeg mitt belønningsord. Det er et veldig kort «bra». Da vet Birk at det han gjorde når «bra» kom, var riktig og at det kommer en belønning. Det skal ALLTID komme en belønning etter belønningsordet, ellers mister det sin effekt. Jeg trener med klikker også, men det blir litt vanskelig å benytte seg av den, med to hunder i bånd. Derfor er det greit å ha trent inn et belønningsord, også.

Det ble ei veldig fin økt. Dette skal vi gjenta om ikke så altfor lenge.

Ellers trener vi på selvbeherskelse, også. Han får ikke gå ut av bilburet sitt, før han er littegrann rolig. Har han ligget litt i buret og sovet, holder jeg han også litt på brystet før han får «værsågod». Det samme gjelder når han får mat. Han er helt vill og hopper og spretter bare ved lukta av maten. Det er altfor vanskelig for han å sette seg, men å stå litt i ro det må han gjøre. Jeg holder han på brystet, setter maten ned og sier «værsågod» når han bare er i ro et par – tre sekunder. Når jeg merker at Birk blir litt roligere, og jeg har trent litt mere på sitt/bli, må han sette seg litt før maten blir servert.

Men: alt til sin tid. Jeg øker kriteriene/vanskelighetsgraden på øvelsene, når vi lykkes på det kriteriet som vi trener på. Går det bra når vi trener = gjør jeg det litt vanskeligere for Birk. Går det dårlig og det blir for vanskelig = gjør jeg det lettere. Slik kommer vi raskest i mål med en øvelse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s