Å planlegge treningen

Birk har vært hos Martine m. fam. ei uke nå. I morgen, mandag, skal jeg hente han hos dem. Denne gangen skal han være sammen med Pia og meg til torsdag. Da reiser jeg til Nes, for å passe Mia i helga.

Jeg er veldig fasinert av hundens nese, og jeg elsker å se at hunder søker seg frem til forskjellige lukter og gjenstander. Jeg trener hundesporten «smeller» med hundene mine, og jeg har såvidt startet på innlæring av det med Birk. Vi har ikke kommet så langt som jeg har ønsket, for dagene går så fort når han er sammen med Pia og meg. Jeg har tenkt å legge litt vekt på nesearbeid nå, både søk og spor. Det å bruke nesa si, er utrolig flott mental trening og det gir slitne og fornøyde hunder. Mental trening skal ikke undervurderes og det er noe som hunder i alle aldre har lyst til og som de trenger å gjøre. Glade og fornøyde hunder = glade og fornøyde eiere. Det som også er viktig, er at når vi trener på disse hundesportene, samarbeider vi med hunden. Vi blir en ressurs for hunden og en som hunden elsker å være sammen med.

Vi startet med en smellerboks med en tepose oppi, sist gang vi trente smeller. Jeg brukte klikker som markør når Birk gjorde det som jeg hadde planlagt. Dvs. når det kriterie jeg hadde satt, ble oppfylt.

MÅLSETTING:

Disse dagene nå med Birk har jeg lyst til å trene enkelt søk med han. Birk skal sitte/bli, jeg skal vise frem yndlingsleika hans og gjemme den litt enkelt for han. Jeg skal kaste den litt opp i været for å fange interessen hans, og gjemme den mens han ser på. Jeg går deretter tilbake til Birk og gir han sitt «frisignal» (værsågod). Birk skal søke og finne, han skal deretter komme inn til meg og så skal vi leike og kose oss masse med yndlingsleika hans.

Det er mange element i den atferdskjeda, og mange ferdigheter som han egentlig skal kunne.

HVORDAN VIL JEG STARTE TRENINGEN?

• SITT/BLI: det er han faktisk ikke så veldig flink til enda, så det må vi ta noen økter på. Jeg kommer nok til å binde han fast til gjerdet når jeg legger ut yndlingsleika hans, samtidig som vi fortsetter å trene på sitt/bli fremover.
• GJENSTANDS-INTERESSE: før jeg skal legge ut gjenstanden, skal vi leke litt SAMMEN med den. Vi skal altså ha det morsomt sammen 🙂 Det å samarbeide med meg, skal være toppen av lykke for «lillebror».
• HÅNDTARGET: det er kjempefint å ha denne øvelsen inne, når vi skal trene avlevering av apport. Det har vi jobbet ganske mye med faktisk. Det jeg skal gjøre når han kommer inn til meg med leika i munnen (forhåpentligvis, ellers må jeg legge inn mer trening på det, også), er at jeg rygger bakover og presenterer hånda når han er like foran meg. Da er det enkelt å gi mitt belønningsord, ta leika og leike masse med han.
• BELØNNING: Jeg kommer ikke til å belønne Birk med godbiter når han avleverer, men heller starte å leke med han igjen. Jeg ønsker ikke at han skal bli fratatt det som har stor verdi for han, for da kan det hende at han ikke vil komme helt inn til meg med gjenstanden en annen gang. Å avlevere gjenstanden i hånda mi, skal bety at vi setter i gang med leik og moro enda en gang. Birk er veldig glad i å leike og han er glad i å bære. Han er jo en apporterende hund, må vite ;-))
• Jeg kommer til å ha line på Birk når vi trener søk. Jeg vil ikke at han skal «få lov til» å springe med leika rundt meg og på den måten belønne seg selv. Det er VI TO SAMMEN som skal ha det morsomt, og ikke det at jeg springer etter han for å prøve å få tak i han og leika ;-)) Da blir det helt feil fokus på treningen.

Det er også en ting som Martine, David og jeg har vært opptatt av helt siden Birk kom inn i familien som liten valp: han har ALDRI blitt kjefta på eller blitt fratatt («røska» ut av munnen f.eks) det som han har båret på. Det har vi gjort fordi vi ikke ville ødelegge motivasjonen hans til å bære og til å ta forskjellige gjenstander inn i munnen. Når Birk fant noe som han ikke hadde lov til å ta i munnen (sko, luer, osv.) beholdt vi roen og trente heller på bytteleiken. Han fikk en kjempegod godbit og vi fikk den «ulovlige» gjenstanden. Valpebiting er kjempeviktig for utviklingen og den varer jo ikke så lenge. Da må vi holde ut og jobbe oss gjennom valpebitingen, og det har vi heldigvis greid.

SÅÅÅ glad er en liten cockergutt når han kan springe med leika si i munnen.

Birk har vært hos Martine m. fam ei uke nå, og i morgen (mandag) skal jeg hente han der. Han skal være sammen med meg til torsdag. Fredag skal jeg til Nes for å passe Mia.