Anton og jeg trener på, vi. Nå går det mest i venstre vendinger, for det er de vanskeligste vendingene synes jeg. Ellers trener vi på å gå noe få skritt fremover, deretter skal Anton skal sette seg automatisk ved min venstre side, når jeg stopper.
Jeg bruker litt mere lokking under trening nå, for det ser jeg at de flinke instruktørene som jeg følger og som konkurrerer i de høyeste klassene, også gjør. Jeg har trent mye etter Canis-prinsippet (la hundene jobbe med frivillige atferder) og det har fungert veldig bra på alle hundene mine, men nå benytter jeg meg mere av lokking i treningen.
Denne uka har jeg lest noen kapitler i boka «Fra valp til stjerne» som Maria Brandel har skrevet. Temaet har vært belønninger: å utvikle gode belønninger, lage seg gode belønningsregler, belønninger som rituale og litt annet.
Det som jeg syntes var interessant, var at når jeg lager meg et belønningsrituale med ros, klapp og kos like før jeg belønner med godbit/lekebelønning, kan jeg bruke dette i konkurransesammenheng. Dvs. at når Anton vet og erfarer at klapping i hendene og ros/kos betyr at det kommer en god belønning like etterpå, skaper det en forventning til at det virkelige belønningen er på vei. Anton vil da kunne jobbe litt lenger mellom hver godbit/leke-belønning, gå flere øvelser etter hverandre, selv om leken eller godbiten ikke kommer med det første. Rosen og kosen som jeg bruker når vi trener, forteller Anton at belønningen er på vei, den kommer om litt. Jobb litt mere bare, så kommer den aller beste belønningen som du vet om. Anton er jo veldig glad i kos og ros, og det går fint an å bruke det som et «keep-going-signal».
Det må selvsagt trenes på, på lik linje som vi trener inn fri ved fot, dekk fra holdt og innkalling. Denne måten å belønne på har med utholdenhet i et program å gjøre, noe som jeg virkelig trengte å bli minnet på nå.
Noe annet som Anton og jeg også har trent på denne uka, er belønningsutvikling. Jeg har tatt utgangspunkt i overnevnte bok sine sjekklister, og jobbet for å definere hvilke godbiter han liker best (ost, pølser, pannekaker, leverpostei og andre goddiser) og hvilke leke han liker aller best å bli belønnet med.
VI HAR JOBBET MED DISSE GODBIT-RITUALENE:
- Jeg gir en godbit fra hånda når Anton er rolig. Anton er jo en hoppende, glad og entusiastisk gutt i alt han gjør, og det å vente er vanskelig for han. Nå skal det sies, at han er utrolig flink til å jobbe med det og blir fort «sanset» når vi trener på det.
- Holde i halsbåndet, kaste en godbit og så skal Anton finne den når jeg sier «værsågod».
- Kast en godbit i lufta og la Anton fange den.
- Hold godbiten gjemt i hånda, skjul den for Anton og la han lete etter den mens jeg snur meg bort fra han.
Det neste jeg skal trene på, er utlagt belønning. Dvs. at jeg legger godbit i en skål noen meter fra meg, jeg gjør en liten øvelse med Anton for deretter å gi ha et «værsågod» for å springe ut til godbitskåla for å hente belønningen sin der.
– OG DISSE LEKE-RITUALENE
- Å jage etter ei leike i et snøre.
- Jage etter en ball som jeg kaster.
- Leke sammen med meg med en leike.
- Å gripe en leike fort når jeg viser den til han.
Vi skal jobbe videre med sjekklistene noen dager til, bla. for å lære Anton at han ikke skal ta belønningene før jeg gir beskjed om at han får lov til det, selv om han ser dem og litt mere med lekebelønningene. Bla. at han skal lære seg å slippe leker på kommando (det har vi forresten startet på), og å bytte mellom to leker.
Pia er selvsagt ikke glemt. Hun trener på triks, LP og annet som hun liker å gjøre. Eldre hunder skal også få bruke hodene sine og bli fornøyde og slitne mentalt. Hun henger med på turene vi går, men de lengste turene får hun ikke bli med på nå. Det er trist, kjenner jeg. Hun har vonde håndledd og halter litt på venstre fremfot hvis hun belaster den for mye. Det må jeg selvsagt ta hensyn til ❤
BIRK og ANTON 