Birk har vært sammen med oss noen dager nå. Det var en stund siden Anton og Birk hadde vært sammen, men det gikk veldig fint med dem. Inne roa de seg veldig etter en dag, dvs. at Anton lot Birk få være mere i fred. Anton er bare sååå glad og ivrig og vil snuse og leke hele tida. Det kunne bli litt mye for Birk noen ganger og da sa han (heldigvis) ifra. Når den første spenningen ga seg, «datt» Anton ned i intensitet også.
De var veldig snille med hverandre, men jeg rydda bort leker og trente mye på at voldsom lek ikke var tillatt. Pia koste seg veldig med Birk, for de har jo kjent hverandre i snart tre år.
De har et godt språk, begge to ❤
Søndag var det varmt, men vi måtte jo finne på noe å gjøre som inkluderte mental trening. Jeg kjørte langs Tunhovdvegen og parkerte ved Mellomtjønn ved Pålsbufjorden.
Jeg gikk opp begge sporene og deretter fikk Pia en liten tur sammen med meg først. Jeg hadde tenkt at hun skulle trene søk, men det var alt for varmt for henne. Vi rusla avgårde, vi to, og gikk turen i hennes tempo.
Det ble et par «gledesruller» på henne underveis 😉
Anton var førstemann ut for han var den som var mest utålmodig av dem, noe han ga uttrykkelig beskjed om. Han la i veg som om det gjaldt livet 😉 Det gikk i full fres, mens jeg holdt igjen det beste jeg kunne. Jeg jobber mye med farten i sporet, og det var ikke lange filmsnutten jeg fikk av Anton.
Jeg la ut to leker i hvert spor. Dette gjorde jeg for å få ned farten i sporet og for at vi skulle få et lite avbrekk med litt lek.
Den ene av gjenstandene som Anton skulle finne, var et lite kaninskinn. Han markerte det og gikk videre. Jeg ville at vi skulle leke litt med det, men det var visst ikke så nøye, sa Anton. Det samme skjedde forresten med gjenstand nr. to. Å fortsette å gå spor, var det aller morsomste. Derfor fortsatte vi i høyt tempo, mens jeg holdt igjen som best jeg kunne.
Anton (og også Birk) må lære seg å ikke gå så fort, for da blir han litt mere spornøye. Selv om han gikk veldig fint, var det et par ganger han måtte finne igjen sporet underveis.
Å komme til sporslutt og å finne mange godbiter var greit nok, men aller helst ville han ha gått mye lengre. Vi får legge et lengre spor neste gang, bare det ikke er så altfor varmt da.
Birk skulle finne sporstart selv og det gikk som ei kule 😉
Birk fant ei draleike med kaninskinn på som han markerte, men det ble bare et lite øyeblikk med lek. Sporet hadde mye større verdi for han, også.
Jeg hadde gjemt sporslutt litt, for det var viktig at de gikk med snutene sine ned i sporet helt til slutt og at de ikke tok sporslutt på overvær.
Birk fant en liten bekk etter sporet sitt og fikk avkjølt seg og drukket litt. Jeg har alltid med meg vann i bilen til dem, for cockergutta er veldig mye tørstere enn Pia. De bruker seg endel mere enn det hun gjør.
Mandag kjørte jeg Birk hjem til Martine m. fam. og gjett om han ble glad da han kom hjem. Det er lett for meg å han med meg Birk, for han sover og spiser godt.
Jeg lot de få en stund alene ute (sammen med Pia) med meg, og da lekte vi og trente litt. Anton trente litt «stå» og fri v. fot, mens Birk trente litt håndtarget, slalom og utgangsstilling. De er like ivrige begge to og er enkle å trene med med godbiter.
De fikk også et par godbitsøk i hyttehagen hver dag, slik at de fikk en rolig aktivitet og gjøre sammen. Ellers ble det vassing i Buvatn og masse cockerkos på meg ❤
BIRK og ANTON 