Latmanns apporteringstrening.

Ja, og det blir som oftest ikke noen god trening. Jeg hadde ikke planlagt å trene på apportering, derfor hadde jeg ikke laget meg en kriterieplan (treningsopplegg), og utbytte av treningen ble derfor «så som så».

Det eneste jeg hadde tenkt da jeg gikk ut med Pia og Anton, var at vi skulle sitte og kose oss nede ved vannet og at hundene skulle få kveldsmaten sin som et godbitsøk.

Da vi satt der, fant jeg en liten flyte-dummy og så begynte jeg bare å kaste den fra meg, og lot Anton hente den og å komme inn til meg med den.

HVA GJORDE AT DENNE ØKTA IKKE BLE SÅ GOD SOM DEN KUNNE HA BLITT?

• Jeg hadde altså ikke laget meg en plan for treningen.

• Det er mange moment som skal trenes enkeltvis for så å settes sammen til en hel apportering. Hvilket moment skulle vi trene på og hvor langt var vi kommet i de forskjellige momentene?

• Hva trente vi egentlig på? At Anton skulle sitte/bli og vente på frisignal før deretter å springe ut til apporten? Var det kanskje bare å springe etter og ta opp apporten som vi trente på? Var det kanskje avlevering i hånda som var dagens oppgave.

• Pia var også med ut, og hun skulle også ha min oppmerksomhet.

• Jeg hadde kastet ut godbiter i gresset og Anton ble forstyrret av det under treningen.

• Jeg holdt ikke på kriteriene mine, i og med at jeg ikke hadde laget meg en kriterieplan. Det ble derfor ingen fremgang i treningen.

• En gang fikk Anton belønning selv om han slapp apporten før han avleverte den i hånda mi.

• En annen gang måtte han ta opp apporten fra bakken, avlevere og så få belønningen sin.

I ei kriterieliste ville de to siste punktene ha etterfulgt hverandre.Men, i og med at vi er kommet så langt at han stort sett alltid avleverer i hånda mi, skulle ikke det nest siste punktet bli belønnet i det hele tatt. Jeg skulle derfor ikke ha sluppet gjennom at han slapp apporten for så å få belønning.

Anton kan håndtarget veldig godt og det er den som ligger til grunn for avleveringen i hånda mi. Det vi skal trene videre på, er at han skal holde apporten lenger og lenger, før jeg sier «takk» og han avleverer.

Ellers trente vi litt triks, sitt/bli + værsågod og stå + værsågod. Det jeg jobber med når vi trener «stå», er å sette på kommando når han står helt stille med alle fire beina i bakken i 5 sekunder og deretter får han sitt fri-signal (værsågod). Jeg kan ikke få sagt hvor viktig det er å trene inn et fri-signal, det maser jeg om på alle kursene som jeg holder.

For å få fremgang i treningen er det viktig å lage en treningsplan og å jobbe utifra den. Trener vi på et nytt sted, må vi gjerne gå litt tilbake i treningen. Trener vi på et kjent sted, er det viktig at vi gjør treningen litt vanskeligere. Det liker hundene våre også. De elsker å få utfordringer å løse, og gjett om de blir slitne i hodene sine da.

En huskeregel er, at når 4 av 5 repetisjoner går bra, hever vi kriteriene (gjør det vanskeligere). Hvis vi ikke får til øvelsene slik som vi har planlagt, må vi gjøre det enklere for hundene våre. Da må vi gjerne gå tilbake til forrige kriterie, eller finne et kriterie midt i mellom det kriterie som gikk bra og det som gikk dårlig.

Vi hadde en veldig fin stund nede ved Buvatn allikevel, da. Vi koste oss sammen både Pia, Anton og jeg. Det er også veldig, veldig viktig ❤