Her hos oss er det ikke snø i skogen lenger, den har regnet bort dessverre. Jeg savner snøen veldig, men det får jeg ikke gjort noe med. Når jeg er på jobb om dagen, går jeg alltid formiddags-turene våre i Maridalen. Det er greit å gå der med alle tre, og jeg møter sjelden på noen.
Jeg har tenkt litt i ettermiddag. Birk har masse energi og han er veldig ivrig når vi trener her hjemme. Han jobber veldig bra for godbiter og han er også veldig glad i å leke, apportere og i å bære. På turene som vi går, ser jeg at han er veldig flink til å gå i baksporene våre. Når vi kommer inn på veien som går til bilen, springer han i full fres med nesa i bakken og rett til bilen.
Derfor, hvis det ikke regner altfor mye i morgen, tenker jeg at jeg skal legge et lite spor til Birk. Han aller første. Jeg skal legge et spor som går rett frem og godbiter og leike i sporslutt. Som i all annen trening, ønsker jeg å bruke minst mulig hjelp. Jeg vil derfor ikke legge godbiter i sporet som mange gjør når hunden skal gå sitt aller første spor. Jeg vil se hvordan Birk går det første sporet, før jeg eventuelt går inn med hjelp. Jeg evaluerer alltid treningen som jeg gjør med hundene mine. Det vil jeg også gjøre etter Birk sitt første spor, før jeg legger opp det andre sporet hans.
Jeg vet at det ikke er det samme å gå i bakspora våre når vi har gått tur og å trene på ID spor, men jeg har lyst til å prøve og å se om han har noe forståelse for sportrening.
Jeg håper at været er greit i morgen, slik at Birk kan få prøvd seg. Jeg legger nok et spor til Pia i samme slengen, mens Ebbie bare blir med og rusler litt på tur. Birk sitt spor skal bare ligge et kvarters tid, mens Pia sitt spor ligger endel lengre.
Ellers har jeg smeller utstyret mitt her. Kanskje vi kan ta ei økt med det en dag, i og med at det er så grått og trist ute. Det hadde nok Pia og Ebbie også likt, vet jeg.
Det er mye vi kan gjøre for å få en energisk og glad valp litt mere rolig 😉 I og med at jeg har startet på innlæringen av håndtarget, kan vi jo trene litt triks, også. Jeg er veldig glad for at Birk er så utrolig ivrig og at han er så hoppende glad alltid 🙂
Når Birk er sammen med meg, har jeg til nå lagt vekt på å få flokken til å fungere. Det er lek under kontrollerte former, turer i bånd og løse og godbitsøk i hagen. Jeg har skjermet Pia litt innimellom, for hun har trengt litt lengre tid på å bli trygg på Birk. Nå går det veldig bra, og jeg er veldig glad for at jeg har jobbet så godt med nettopp dette.
Nå trener jeg bl.a. på «hverdags-innkallingen». Den er forskjellig fra «super-innkallingen», som vi har trent endel på før.
«Hverdags-innkallingen» er den jeg bruker når jeg f.eks. roper på Birk at han skal komme inn fra hagen og når jeg bare vil at han skal komme inn til meg. «Super-innkallingen» skal bli så sikker og innarbeidet at han omtrent snur i lufta når jeg roper «brrrrrr», for da VET han at det HVER GANG kommer en skikkelig, skikkelig super-belønning. Det blir på en måte som en slags krise-innkalling. Den må også opprettholdes og trenes på.
Når vi trener «hverdags-innkalling» kommer det ikke alltid en belønning, det vanker kanskje bare ros og klapp. Jeg kan bruke både navnet hans, «kom» eller så plystrer jeg. For ikke å gjøre det så vanskelig nå, plystrer jeg bare. Det reagerer Pia og Ebbie også på, og da blir det enkelt for meg og for dem, å respondere på det. Under innlæring belønner jeg nå alltid når han kommer inn døra og han får belønningen i gangen. Jeg vil skape en forventning til plystringen og jeg vil at han skal komme helt inn og ikke stoppe ute. Dette går veldig bra. Birk er glad i mat og leker og han er lett å belønne. Jeg har tørka leverbiter liggende på benken der han kommer inn, slik at alt er klart og lett å få tak i. Det er viktig å planlegge treningen, og legge til rette for å lykkes.
Nå trener jeg for det meste hjemme, inne og i hagen, men jeg må starte å trene på andre steder, også. Der jeg vil at treningen skal fungere, må jeg også trene. Miljøtrening er også viktig, og jeg må nok gå flere turer andre steder en der jeg har gått til nå.
Ellers har jeg begynt å trene inn klikkeren. Et belønningsord har jeg brukt fra dag en, men det er fint å kunne bruke en klikker for å få enda bedre timing på riktig atferd. Særlig for en ivrig valp som Birk. Noen valper kan reagere på lyden, men det gjorde ikke gullgutten. Han tenkte nok mest på at jeg hadde pølser som belønning 😉
Jeg har også startet på innlæringen av håndtarget. Den vil jeg bruke til å lede Birk inn i forskjellige posisjoner (f.eks. i LP og rally), til å trene triks, innkalling og til avlevering av apport. Jeg belønner ved å legge belønningen i den hånda som han toucher, som en hjelp og for å få interesse for hånda.
Jeg vil også lære Birk at han skal legge seg i senga si, når jeg ber han om det. Eller legge seg på et teppe, eller f.eks. på jakka mi. Det vil jeg ha glede av når jeg er borte på besøk, når jeg vil at han ikke skal gå i beina mine hjemme og når han bare skal legge seg for å roe seg ned. Det blir en slags «pause-slappe av-plass». Det er nemlig ikke så lett for en liten, ivrig cockergutt.
Det er to moment som skal trenes på for å lykkes med treningen som beskrevet over. 1. Birk må greie å gå frivillig til plassen sin og 2. han må kunne legge seg på kommando. Jeg setter på «legg deg» kommandoen når han frivillig legger seg i senga.
I dag startet jeg med å hjelpe han litt og å belønne han når han var i senga. Jeg belønnet både når han satt og hvis han la seg ned. Jeg startet også helt nærme senga, avstanden trener jeg inn når Birk frivillig går opp i senga av seg selv. Jeg vil trene mye frivillig atferd med Birk, for da lærer han fortere og treningen sitter bedre. Slik har jeg jobbet med Ebbie, Pia og Fant ❤ , også.
Jeg belønner Birk når han er i senga for at han skal ønske å være der som belønningen kommer. Hvis han legger seg ned, skal belønningen også komme når han ligger. Det samme hvis han sitter. Da kommer belønningen når han er i sitt-posisjon. Hvis han reiser seg opp etter klikket, noe han ofte gjør, «drar» jeg han inn i posisjon med belønningen og belønner.Andre trening på frivillig å legge seg i senga. Birk har stor treningsglede og holder ut lenge.
Små helter må også sove litt ❤
Ellers er jeg veldig opptatt av å ikke bli sinna når Birk biter på ting, eller bærer ting som han ikke får lov til. Birk er en apporterende hund og jeg ønsker ikke at han skal bli engstelig for å ta noe i munnen. Jeg legger derfor bort det som jeg er mest redd for, jeg bytter og leker med de lekene som han får lov til å leke med, for å gjøre dem interessante. Valpebitingen varer tross alt ikke så innmari lenge, og det er helt normalt for en valp på bite og å smake på ting.
Det er litt slitsomt men mest morsomt å ha valp i hus igjen. Det er jo over 8 år siden sist, men ingenting er jo forandret fra den gang Pia kom hjem til oss. Birk blir lufta etter at han har sovet, lekt, spist mat og når jeg ser at han går bort til utgangsdøra. Han har begynt med det nå, og da gjelder det at jeg følger med. Ellers har han sovet hele natta gjennom omtrent fra første dag han kom i hus, og det er jeg veldig fornøyd med.
Når Birk er sammen med meg, trener jeg innkalling på absolutt alle turene som vi går. Jeg har med meg supergode godbiter og jeg bytter på å belønne med dem og med ei dra-leike. Birk er veldig glad i mat og i å leike, derfor er han en drøm å trene.
Jeg trener mye på å betinge innkallingslyden min (brrrrrr) med en belønning. Da vet Birk at når den lyden kommer, skjer det noe morsomt inne hos meg. Helt inne hos meg. Han skal nemlig ikke stoppe noen meter fra meg, men komme helt inn. Han får alltid springe videre etter belønningen, for han skal ikke tenke på at han mister friheten sin, ved at jeg tar han i bånd. Det kan jeg gjøre når jeg virkelig trenger det, men ikke under innkallingstreningen.
Jeg har kjøpt sele til Birk, for jeg liker ikke å feste langlina på et halsbånd. Jeg hadde bare glemt det igjen hjemme denne gangen.
På denne videosnutten får nok Birk litt «hjelp» av Pia når jeg kaller dem inn. Det viktigste er at han kommer i full fres, med en forventning om at det skjer noe morsomt eller at han får noe godt å tygge på, når han kommer helt inn til meg.
Litt dårlige filmer da, men det går ann å se litt av hva vi jobber med.
Jeg fant ut at jeg ville prøve å kalle han inn når han var foran Pia og Ebbie og når han var på vei bort fra meg. Hvis han ikke hadde greid det, hadde jeg gått litt tilbake i treningen. Dvs. at jeg hadde trent litt til på det kriteriet som vi lykkes med, før jeg hadde gjort treningen litt vanskeligere. Det er viktig å utfordre litt og ikke å stagnere i treningen, for da blir det ofte veldig kjedelig for hundene våre.
Birk kommer springende etter ei lita stund.
Birk var på valpekurs igjen onsdag og da trente vi på «kontakt», starten på å gå fint i bånd, «snurr» , «legg deg» og «sitt/bli». Han var veldig fokusert selv med andre hunder tilstede og jobbet på. Vi jobber endel for å få han til å skjønne hva «kontakt» er, men det kommer seg som alltid med trening. Vi jobber også med «ro-treningen», fordi han vil jo så veldig gjerne styre på og trene enda mere. Det er en utrolig flott egenskap, som jeg bare elsker at han har.
Han biter veldig mye, slik som valper gjør. Vi gir han ingen oppmerksomhet på det, ingen kjefting eller sure miner fra vår side. Jo mindre oppmerksomhet på negative atferder (de som ikke er skadelige for han), jo lettere glir denne perioda over. Birk har mange ting som han får lov til å bite på. Når han biter og leker med dem får han mye oppmerksomhet. Når han finner ting som han ikke får lov til å bite på, tar jeg det bare forsiktig fra han uten noe styr. Da blir det som han får lov til å bite på interessant, mens de tingene som han ikke får bite på, de blir mindre interessante.
Denne skoen har han fått og den elsker han. Noen ganger tar jeg litt leverpostei og gnir litt inn i skoen, mens andre ganger bare «jobber» han på 🙂
Selv en glad og ivrig hund må sove litt. Noen ganger sovner han alene, enten i sofaen (mine hunder får lov til å ligge der), i hundesenga eller ved siden av meg. Hvis han er høyt oppe og veldig sliten, legger jeg han i buret sitt. Han greier ikke å roe seg av seg selv da. Da legger han seg ned og sovner umiddelbart.
I helga skal vi fortsette å trene på leksene som vi har fått, samt å trene innkalling på hver tur. Mitt motto er: «uten trening, ingen fremgang». Vi kan ikke forvente at hundene være skal være lydige og oppføre seg slik som vi vil, hvis vi ikke lærer dem det.
Tenk på hva du vil at din hund skal kunne i hverdagen, lag en kriterieplan og start treningen. Lag deg gjerne en treningsdagbok også, så ser du at treningen faktisk går fremover. For det gjør den, når du legger ned litt tid på hunden din.
Vesle Birk på 3 mnd. har startet på valpekurs. Vi går på kurs i Asker og vi er så heldige at vi har funnet et kurs hvor vi kan trene inne. Det var et av kriteriene for å melde oss på valpekurs. Det skulle også være få deltagere og vi skal trene etter mine prinsipp. Dvs. vi bruker lek, godbiter, kropp og stemme som belønning og vi straffer ikke valpen når den ikke vet hva den skal gjøre. Jeg var så heldig at jeg fant et slikt kurs, hos ei som jeg vet er flink og som jeg har fulgt litt med på.
Jeg får noen spørsmål om hvorfor jeg deltar på valpekurs med Birk, for jeg kan jo trene han selv. Det gjør jeg jo også. For meg er det viktig at Birk lærer seg å jobbe med forstyrrelser tilstede. Det at det er andre hunder rundt oss, skal bety kontakt med meg og ikke lek og moro med de andre hundene. Jeg synes det er fint at de andre kursdeltagerne kan hilse på Birk, for da blir han tryggere på både unger og voksne. Det jo alltid litt morsomt for meg også, å se hvordan andre hundeskoler legger opp et valpekurs.
Det er Martine og jeg som deltar, for vi eier Birk sammen. Vi deler hverdagen med han, slik som vi gjorde det med Fanterampen vår ❤ Fant døde den 26. juni i år, og jeg savner han utrolig mye. ❤ Han har virkelig satt store spor etter seg. Nå har vi Birk, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med vesle gullgutten vår.
Det går helt utmerket å dele tida til Birk mellom Martine m. familie og meg , det er ingen problemer med det. Hos Martine vokser han opp med Mathias (på snart 9 mnd.) og Birk må lære seg å omgås en liten gutt. Det er veldig bra. Når Birk er sammen med meg, er han sammen med Pia og Ebbie. Noen ganger er Mia (sønnen min sin staff på 1,5 år) også sammen med oss. Jeg er ikke så opptatt av at hundene skal ha så mange «hundevenner», for det trenger de ikke. Mine hunder er heldige og har hverandre, de er en flokk sammen med oss to-beinte. Det holder for dem. Jeg er heller mere opptatt av miljøtrening. At hundene skal bli trygge i forskjellige miljø og at det skal være greit for dem å bli med oss på forskjellige steder/aktiviteter. En av de tingene som Martine gjør, er at når hun og Mathias er ute for å handle, tar hun alltid med seg Birk i bilen. Han får da trent både på bilkjøring og det å være litt alene i bilen. Når handlingen er ferdig, tar Martine ut Birk fra bilen og lufter han litt rundt der de har parkert.
Martine trener også litt på «hjemme-alene-trening». Birk har en stor valpegrind som står sentralt mellom kjøkken og stue. Her har han seng, mat og leker. Den er ganske stor, og Birk har god plass til å røre seg på. Når Martine skal stelle Mathias, går hun ned i kjelleren og lar Birk være oppe i grinda. Han piper litt og har vært urolig noen ganger, men han har ikke fått noen respons på det. Når Martine kommer opp fra kjelleren, lar hun Birk være i valpegrinda litt, og tar han ikke ut før han har vært rolig en stund. Det er ro som gir tilgang til et gode, som er å komme ut av valpegrinda, ikke å pipe/ule eller mase på annen måte.
Når jeg har introdusert Birk for våre fir-beinte, har jeg gjort det under kontrollerte former. Det er viktig, for jeg ønsker ikke at det skal bli noen problemer mellom dem seinere. Jeg har hatt bånd på dem alle sammen, som henger løst etter dem. Jeg holder ikke i båndene, for det hemmer hundene. De må kunne bruke språket sitt og kommunisere seg imellom. Båndene er bare der for at jeg skal kunne gå inn og hjelpe til litt, hvis det behøves.
Birk og de voksne hundene har også gjort ting sammen. De har søkt etter godbiter, gått små rusleturer side ved side, trent litt foran meg og så passer jeg på at de «store» får ro når de har lagt seg og at Birk ikke får herje som han vil med dem. Jeg lar også de voksne få oppdra Birk litt, dvs. sette han litt forsiktig på plass, hvis han herjer for mye med dem. Det er de faktisk veldig flinke til. De er forsiktige i språket, de knurrer bare litt. De snur ansiktet bort, løfter litt på en pote og så går de sakte bort. Birk respekterer det og setter seg som oftest ned og bare ser på dem. Det er ganske fasinerende å følge med på kommunikasjonen dem i mellom.
På onsdagens kurs startet vi med ro-trening. Birk var veldig flink, han er jo bare tre mnd. gammel. Han greide å sitte stille litt innimellom, han beit litt i båndet sitt og snuste litt på gulvet, men han var utrolig flink, synes jeg. Vi strøk han litt på brystet og pratet rolig til han. Ingen belønning eller noe, for da blir det mere trening og en «øvelse», og det er ikke slik ro-trening skal foregå.
Deretter skulle vi trene på «kontakt». Det ble litt verre for gullgutten. Etter endel «styr», endte vi opp med å vise en godbit foran snuta til Birk, føre den opp og inn i munnen og «ploppe» den ut når Birk kikket et bittelite øyeblikk opp på Martine. Det som er dumt med denne metoden, er at valpen gjerne blir opptatt av å lete etter flere godbiter på gulvet og det gjorde Birk. Jeg skal trene litt mere etter min metode de nærmeste dagene, for det tror jeg er enklere for Birk.
Neste øvelse var «sitt/bli». Vi skulle starte på det nivået som valpen var på, og se om det gikk bra. Martine har vært veldig flink og trent mye med Birk de siste dagene, og her overrasket faktisk Birk meg. Det som hundene kan hjemme i fred og ro, greier de som oftest ikke med mye forstyrrelser rundt seg. Forstyrrelser var det på kurset i går: ny plass, 5 andre hunder, flere unger og voksne og litt bjeffing og piping på de andre hundene. Birk satte seg faktisk på kommando!!
Martine har jobbet slik som jeg har sagt: få valpen i posisjon (enten ved hjelp av godbit eller frivillig), sett på kommandoen «sitt» når stompen er i bakken, si belønningsordet og belønn NÅR hunden er i posisjon. Det er så utrolig viktig.
I tillegg la Martine til et «fri-signal». Det var ikke oppgava på kurset, men jeg vil at valpen skal vite hvor lenge den skal gjøre som den får beskjed om, og at den ikke forlater posisjonen når den selv finner det for godt. Til å begynne med er det jo bare snakk om å sitte et lite sekund eller to, før «fri-signalet» kommer.
Vi trente på at Birk skulle legge seg på teppet sitt. Det er ikke en «dekk-øvelse», for det blir en ren lydighetsøvelse. «Gå og legg deg» er en kommando som er grei å bruke når valpen kanskje maser og jobber for å få eiers oppmerksomhet , eller f.eks når vi vil spise i fred. Å lære hunden å legge seg på et eget teppe, kan være lurt. Da kan vi ta med oss teppe rundt omkring, og så vil valpen vite at det er der den skal roe seg ned.
Kommandoen «legg deg» kommer også her når Birk er i posisjon og ikke før. Her kunne vi med fordel ha kuttet ut en kommando underveis, slik at kommandoen ikke ble oppfattet som mas.
Siste øvelse var innkalling. Det ble den vanlige «jaktinnkallingen», hvor instruktøren holdt valpen og eier sprang ifra. Birk var ikke så veldig flink første gang. Det kom nok av at Martine fikk beskjed om å springe litt for langt i fra, og da hender det at valpene blir litt utrygge. Da blir de passive og vil ikke forlate den som holder den. Andre gangen gikk det mye bedre. Vi brukte noen godbiter som belønning. Jeg vil nok bruke enda flere godbiter og aller helst ei leike neste kurskveld, for det vet jeg er en bedre belønning for Birk. Belønningen er jo alfa og omega om innkallingen blir en suksess, så her må vi virkelig legge inn støtet. Ellers skal jeg også trene på min «super-innkalling», for den vet jeg fungerer utrolig bra.
Nå har vi fått lekse som vi skal trene på til neste kurskveld. Birk er hos meg noen dager nå, derfor er det jeg som skal trene på leksa de første dagene. Det skal jeg gjøre et par ganger om dagen. Mange kursdeltagere forteller meg at de ikke har tid til å trene i løpet av en hektisk dag. Da spør jeg dem om de er ute på tur med hunden sin. Jo, det er de da. Javel, da er det bare å legge inn noen minutters trening på turene og så er det i boks.
Jeg ble positivt overrasket over hvor konsentrert Birk var og at han jobbet så bra for belønningen som han fikk. Jeg tenkte jo på Fanterampen min, som ikke ville ta en belønning på trening før han 3 år gammel, og som peip og bråkte masse på kurs. Det var mye frustrasjon ute og gikk da.
Så får vi se hvordan Birk utvikler seg fremover. Til nå har det gått veldig bra, selv om han har noen skikkelig skarpe pirajatenner 😉
I kveld har vi vært ute og trent på leksa vår, hundene har søkt etter godbiter og Birk har leika og kost seg. Da er det ikke rart at en liten gullgutt må sove litt 🙂
Forrige uke var vi på Solbu fra mandag til fredag. Martine og Mathias kom også opp, og vi koste oss disse dagene. Vi gikk bare en tur sammen, for Ebbie og Birk greier ikke å gå så langt enda. Vi gikk et stykke sammen, men da vi snudde ble det bare piping og mas fra Ebbie og Pia. De ville absolutt IKKE snu og gå tilbake til bilen. Derfor ble det turer hver for oss, denne gangen.
Pia trenger litt tid til å bli trygg på Birk, som vanlig med «nye» hunder i familien. Birk er jo litt overalt og kan gjerne bite seg litt fast i bein og ører. Det liker ikke Pia noen særlig, men det går seg til etterhvert.
Ebbie er mere tålmodig, men hun er klar og tydelig og sier ifra, når hun trenger å gjøre det.
Vi kjørte litt inn i Ljøtelende og parkerte ved Ljøtetjønn. Vi gikk litt langs veien…..
…. og litt inne i skogen. Birk måtte leke litt med jentenes leiebånd.
Birk er veldig ivrig på tur og henger med som best han kan. Han er aldri langt fra oss. Jeg benytter enhver anledning til å rose han når han er nærme meg og når han springer mot meg. Jeg vil gjerne legge et godt grunnlag for kontakten mellom oss og at det lønner seg å komme inn til meg. Jeg belønner noen ganger med en goddis, mens andre ganger roser jeg bare og klapper han.
Birk og Pia kommer nok til få mange fine lekestunder sammen, bare han får noen mnd. til på baken 🙂
Jeg satt Ebbie og Birk i bilen litt, for å bruke litt mere tid på Pia. Vi trente søk og lekte masse, og koste oss sammen. Pia er morsom å trene med, når hun er «på».
Ellers var Pia også veldig glad i ei av lekene til Birk, for der hadde jeg satt fast noen tørrforbiter.
Natta til torsdag gikk veldig fint med Birk. Han sov i buret sitt helt inntil senga mi. Jeg er absolutt ingen tilhenger av burbruk om natta, for da skal hundene ligge sammen med meg. Det har alle hundene mine alltid gjort, og slik liker jeg å ha det.
I og med at flokken skal «settes», synes jeg det var viktig at noe var som vanlig for Pia og Ebbie. Ebbie sover alltid på hodeputa sammen med meg, mens Pia ligger bak knærne mine. Det ville jeg at de skulle få lov til også, denne første natta med Birk. Jeg hadde tenkt at han skulle få komme opp i senga hvis han ikke likte seg så godt i buret sitt, men det trengtes ikke. Han sovna med en gang jeg la han inn og våkna ikke før ved 05.45 tida. Da bar det ut for å lufte han (Pia og Ebbie ville også ut da ;-)), og så ble det til at vi rusla litt rundt i hytte-hagen, alle sammen.
Da vi kom inn igjen, tenkte jeg at Birk skulle få ligge sammen med meg, men da ble det bare biting, tull og tøys. Han skulle absolutt krabbe over til Pia og Ebbie og det ville jeg ikke at han skulle få lov til. Etter litt styr, la jeg han derfor i buret igjen og han sovna med en gang han kom inn dit. Det skal sies at buret er stort og godt og at han hadde dyna si der (som han har arvet etter storebror Fant <3) og et skinn å ligge på. Han sov til 07.50 og da sto vi opp, alle sammen. Hundene fikk frokost og alle spiste opp maten sin.
I går kveld sovna Pia og Birk nærme hverandre og det var veldig fint å se. Når Birk er rolig, synes Pia at han er kjempesnill, men når han rører på seg og springer rundt, blir hun veldig usikker. Hun sier ifra noen ganger når han er altfor nærme henne (viser tennene sine og knurrer litt) og da responderer Birk veldig fint på det. Han skal jo lære seg og høre på hva «gamle tanter» forteller han og respondere på språket deres. Så langt virker det som at han har et godt språk, så nå må vi passe på at han beholder det. Gode opplevelser med andre, trygge hunder står derfor i fokus.
Miljøtreningen i dag, var på Kremmartunet. Andreas kom ut fra REMA og henta Birk, slik at han fikk lufta seg litt før vi gikk inn på senteret. Det var ingen reaksjon da skyvedørene gikk opp. I gangen møtte vi de første som han koste med. Han ble klappet og løftet på, og han var bare blid og glad. Vi gikk inn i dyrebutikken til Tina. Alle hunder elsker Tina og Birk koste seg fælt. Han beit i det lange håret hennes og ble klappet og kost med.
Birk fikk også hilse på en annen valp, og det var fint. Han kvakk litt først da valpen bjeffa, men han gikk bort og snuste på valpen etter en liten stund. Ellers gikk Birk litt rundt og undersøkte og snuste litt, før vi gikk ut og reiste til Solbu.
Det er bare så utrolig deilig med en slik valp 🙂 Jeg er så glad for at han så langt er så trygg og tilpasningsdyktig, glad og kontaktsøkende.
Birk i full fres opp fra vannet. De små ørene hans hopper og spretter 😉
Han er stille i bilen, vennen. Han legger seg bare ned for å sove etter tre-fire små forsiktige pip. Det er veldig viktig for meg at han er grei å ha med i bil, for det er der hundene er når jeg er på jobb. Da går vi først på tur, før de blir «ventehunder» mens jeg jobber. Slik har hundene mine og jeg alltid gjort det, og det fungerer veldig bra for oss. Nå er jeg ikke så mange timene på jobb pr. dag (maks 4 timer), for jeg kan gjøre nesten all jobben på mac`n min.
Da vi kom til Solbu etter «utflukten» vår, ga jeg hundene et godbitsøk i hyttehagen. Det er Pia og Ebbie vandt til å få, og jeg ville se om Birk skjønte hva han skulle gjøre og jeg ville sjekke om han brukte nesa si. Samtidig er det fint for hunder som skal bli kjent, å ha ei oppgave å gjøre. Da blir de ikke så fokusert på hverandre og eventuelt utfordringer dem i mellom.
Birk så først på Pia og Ebbie, han traska litt rundt uten mål og mening, før han skjønte at det lå noen tørka laksebiter rundt omkring i gresset. Han snuste litt, fant noen og kobla på nesa si. Jeg hørte tydelig at han pusta og det er det jeg gjerne vil høre når hundene søker.
Jeg gleder meg veldig til å trene spor med han. Søk også, for han er veldig flink til å bære og til å springe med ei leike i munnen. Det får jeg passe på å videreutvikle til en fin apportering.
Som valper flest, liker Birk å tygge på ting. Da han fant denne vea-kubben ute, ga han seg i kast med den.
Kanskje klør han litt i tennene nå, også?
Nå sover de alle tre og da blir det ei lita pause på ho mor. Når de våkner igjen, skal de få kveldsmat og så går vi ut litt igjen. Det regna skikkelig for ei stund siden, men nå tror jeg at det har gitt seg litt. Det er så deilig å ha en så stor plass å boltre seg på.
Birk ble henta for 1,5 uke siden hos Kennel Skjervtun og han har bodd hos Martine, David og lille Mathias på 8 mnd., til nå. Han er blitt 10 uker gammel og han skal dele på og bo sammen med dem og med Pia, Ebbie og meg. Det blir omtrent slik som vi gjorde det med Fanterampen vår ❤
Jeg savner Fant hver eneste dag ❤
Jeg henta Birk ved 11 tida i dag onsdag, hos Martine og Mathias på Vøyenenga. Målet for turen, var Solbu. Jeg skal ha en privattime på Låplassen i morgen, torsdag, og jeg vil bruke de neste dagene til å la Pia og Ebbie bli trygge på Birk. Det å introdusere en valp for andre hunder i familien må gjøres riktig, slik at vi slipper konflikter i fremtiden.
Birk lå stille og rolig og sov i bilen, helt til vi kom til Solbu. Dvs. da (hønemor) Martine ringte for å spørre hvordan det gikk, våkna han litt og peip. Martine var på høytaler i bilen og jeg helt sikker på at han hørte henne. Han var så flink og god, vesle Birk. Etter littegrann piping roa han seg ned og sov til vi kom til Solbu. Den første bilturen med oss, gikk som en drøm ❤
Da vi kom til Solbu, tok jeg bånd på alle tre (uten at jeg holdt dem fast), slik at jeg lett kunne gå inn og kontrollere de situasjonene som eventuelt måtte oppstå.
Pia er veldig usikker i møte med valper og fremmede hunder og jeg vet at jeg ofte må hjelpe henne ut av noen situasjoner. Når Birk etter hennes mening kom for nærme, dro hun opp leppa et par ganger og nappet Birk i pelsen. Da skjønte jeg at avstanden til Birk må være litt lenger, for at Pia skal kjenne seg trygg sammen med Birk. De neste gangene vi var ute, passet jeg derfor på at Birk holdt den avstanden som gjorde at Pia følte seg komfortabel.
Pia bruker mange dempende signaler (løfter på en labb, nyser, snur seg bort, blunker osv), men valper har noen ganger vanskelig for å respektere dem. De holder gjerne på og maser litt for lenge og så smeller det. Det vil jeg veldig gjerne unngå. Valper skal lære å respekter voksne hunder, men noen ganger må vi to-beinte inn og hjelpe til. Slik kan vi slippe utrygge og ustabile hunder i fremtiden.
Ebbie taklet det mye bedre, som vanlig. Etter at hun hadde sagt ifra til Birk om hva hun mente om hoppingen og masingen hans, holdt han litt mere avstand. Birk skal lære å tolerere andre hunder og å respektere språket deres.
Birk «styrer» på med kvister og gammelt løv og han er flink til å underholde seg selv.
Birk har spist litt, vært ute flere ganger, han har sovet både i buret sitt og i hundesenga og nå skal vi ut og lufte oss igjen. Det er viktig å unngå uhell inne. Da må Birk luftes etter soving, lek, etter at han har spist og hvis vi har vært litt lenge inne.
En liten valp trenger å bruke hodet sitt litt, for å bli fornøgd og kanskje litt sliten 🙂 Jeg bruker veldig mye av det som jeg har i hus, for å aktivisere Birk.
En liten papirpose kan gjøre stor lykke……
Jeg har også kjøpt et par nye leker til Birk. Det er så trivelig for meg å kunne kjøpe litt nytt, også.
Her har jeg putta noen tørka laksebiter inn i kongen, og så må Birk få dem ut.
Han brukte litt tid på det (lenger enn denne videoen viser), og koste seg mens han jobbet.
Birk har nå fått sin egen blogg. Jeg har intensjoner om å skrive litt om treningen hans fremover. Planene med Birk er at han i slutten av mnd. skal starte på valpekurs. Jeg har tenkt å trene spor med hantil våren, ellers trene litt triks og lydighet og kanskje litt søk. Birk har stor interesse for leker og annet og bærer villig rundt på det som han finner. Jeg har også lyst til å gå på ski med han, neste vinter. Vi får se hva det blir til etterhvert. Det viktigste er at vi skal ha det morsomt sammen, at han skal ha en god og interessant hverdag og få bruke både hode og kropp.
BIRK og ANTON 